Hva er sosial manipulering

Det fjerde punktet forklarer hvorfor slike samtaler virker ekte. Opplysningene til påskuddet hentes fra åpne kilder: selskapets nettside, ansattes sosiale medier og stillingsannonser. Du kan kartlegge en organisasjon på én kveld.

Et klassisk scenario er en telefon til brukerstøtten fra en som utgir seg for å være en ansatt som har mistet tilgangen. Pågåenhet og kjennskap til et par interne detaljer virker ofte mer overbevisende enn enhver kontrollprosedyre.

Alle sikkerhetstiltak forutsetter at en legitim bruker kan logge inn. Sosial manipulering utnytter nettopp denne veien: Den bryter ikke opp låsen, men får nøkkelen fra personen som har den.

Det er her problemet ligger: Det hjelper svært lite å styrke de tekniske tiltakene, og noen ganger gjør det ting verre. Jo mer kompliserte prosedyrene er, desto oftere leter ansatte etter omveier, og nettopp disse omveiene blir inngangspunktet.

Det siste punktet er viktigere enn tekniske tiltak. Hvis en ansatt er redd for å bli straffet for en feil, tier hun, og organisasjonen får kanskje ikke vite om angrepet før det har gått flere uker. En kultur for å rapportere hendelser beskytter bedre enn instrukser.

Det er også verdt å huske at målet ikke alltid er et passord. Ofte ber angriperen om noe lite: å bekrefte en kollegas stilling, oppgi et internt direktenummer eller videresende en fil. Slike små detaljer kan brukes til å bygge det neste, allerede overbevisende påskuddet.