NB
Last nedLast ned

Slik skiller en vandrehistorie seg fra en myte

Miqo-redaksjonen · 1 kilde

Slik høres en vandrehistorie ut

En kollegas venninne i naboområdet opplevde dette, jeg lover.

Vet du hva hun heter? Eller nøyaktig hvor?

Hun fortalte det ikke selv. Jeg hørte det via flere ledd.

Det med «via flere ledd» er det tydeligste kjennetegnet.

Kilden er alltid nær, men utenfor rekkevidde: en venns venn, søsterens kollega, en bekjent av en lege. Du kan ikke sjekke det, men tilliten er allerede på plass fordi det finnes en du kjenner i kjeden.

Det skjer her og nylig. Byen forandrer seg, det samme gjør merker og navn, men historien er den samme og reiser fra land til land, hver gang med lokale detaljer.

Slik kjenner du den igjen

  • Kilden er to ledd unna: Fortelleren var aldri med selv, men kjenner noen som var det.
  • En ferdig moral: Ikke gå alene, ikke ta det som ikke er ditt, ikke stol på fremmede.
  • Detaljer som ikke kan etterprøves: Du får vite bilmerket, men ikke adressen.
  • Seiglivethet: Den samme historien dukker opp igjen flere år senere, med nye navn og i en ny by.

En myte fungerer annerledes. Den forteller om tingenes begynnelse, om guder og stamfedre, utspiller seg utenfor den vanlige tiden og utgir seg ikke for å være noe som skjedde i gårsdagens nyheter.

De har også noe til felles: Begge overleveres muntlig, endrer seg underveis og bygger ikke på bevis, men på at historien passer godt inn i en samtale og er lett å fortelle videre.

Vandrehistorier lever av frykten for det nye. Da transportmidler dukket opp, kom det historier om dem også; da meldingstjenester dukket opp, flyttet de samme historiene dit, og nå har de en «videresend»-knapp.

Les resten i Miqo-appen

1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mytologi → Vandrehistorier»

QR-kode for å laste ned Miqo-appen

Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.

Kilder

  1. I folkloristikken beskrives en vandrehistorie som en moderne muntlig sjanger: Handlingen er lagt til nær fortid og et kjent sted, kilden oppgis å være en bekjent av fortelleren, historien inneholder en advarsel og gjengis med lokale variasjoner. I denne klassifiseringen er en myte en hellig fortelling om verdens og tingenes opprinnelse