NB
Last nedLast ned

Hva hodeskallen betydde før piratene

Miqo-redaksjonen · 1 kilde

En påminnelse, ikke en trussel

I europeisk tradisjon var hodeskallen i århundrer et motiv for ettertanke. Den ble fremstilt ved siden av bøker og klokker, plassert i klosterceller og skåret ut på gravsteiner. Budskapet var rettet mot betrakteren: Husk at også du er dødelig, og bruk tiden din meningsfullt.

Legg merke til at dette i alle tre tilfellene ikke handler om å skremme. Hodeskallen fungerer som et tegn på overgang og grense, ikke som en advarsel om fare. Betrakteren blir bedt om å tenke, ikke om å trekke seg unna.

Det samme tegnet kan få en motsatt betydning. Hodeskallen gikk fra en oppfordring til ettertanke til en advarsel som sier: «Ikke kom nærmere».

Hvordan den ble en trussel

Militære avdelinger begynte å bruke den som et skremmende emblem, mens en maritim skikk føyde til det svarte flagget som tegn på at ingen nåde ville bli vist. Piratflagget med hodeskalle dukket først opp på begynnelsen av 1700-tallet og eksisterte bare i noen få tiår.

Betydningen endret seg endelig på 1900-tallet, da hodeskallen ble et obligatorisk faresymbol for gift og høyspenning. Symbolet begynte å bli trykt på flasker og elektriske tavler, og for flere generasjoner har det først og fremst betydd fare.

Det er interessant at denne utviklingen ikke har funnet sted i andre tradisjoner. Der hodeskallen er knyttet til en feiring til minne om de døde, forblir den fargerik og ufarlig: Den formes av sukker, pyntes og gis bort.

Betydningen endret seg ikke i ett sprang, men lagvis, og de gamle lagene forsvant ikke. Derfor finner vi det samme tegnet i dag både på en giftbeholder, på et smykke og på en gravstein, med ulik betydning i hvert tilfelle.

Les resten i Miqo-appen

1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mytologi → Symboler»

QR-kode for å laste ned Miqo-appen

Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.

Kilder

  1. Hodeskallen som påminnelse om dødelighet har vært til stede i europeisk kunst siden antikken. Den ble offisielt et faresymbol på 1800- og 1900-tallet, sammen med merkingen av gift