Tegn i selve teksten
- Sterke følelser før fakta: frykt eller harme først, detaljer senere
- Et skille mellom «oss» og «dem», der de andre verken har navn eller innbyrdes forskjeller
- Én forklaring på alle hendelser på én gang, uten unntak eller tilfeldigheter
- Kilden er ikke navngitt: «det meldes», «det er kjent», «ifølge data» uten å oppgi hvem dataene kommer fra
- Angrep på personen i stedet for påstanden
- Den nøyaktig samme formuleringen gjentas flere steder
Det siste punktet er det mest praktiske. Hvis flere tilsynelatende uavhengige kilder bruker nøyaktig samme formulering, er de sannsynligvis ikke uavhengige: Det er ikke bare konklusjonene som er like, men selve ordene.
Det som mangler i teksten, er også viktig. En propagandistisk melding inneholder vanligvis ingen etterprøvbare detaljer - datoer, tall med kilde eller navn - fordi hver slik detalj gir en mulighet for kontroll.
Slik har det endret seg
Den gamle modellen krevde kontroll over alle kilder. Da det ble for mange kilder, endret målet seg: Det var nok å fylle informasjonsrommet med motstridende versjoner, slik at du ga opp og sluttet å prøve å finne ut av det.
Her kommer flomtaktikken inn. Én hendelse ledsages av flere uforenlige forklaringer på én gang, og ingen av dem trenger å være overbevisende: Det er selve uforenligheten som gjør jobben.
Det er også nyttig å se det i speilet. De samme taktikkene finnes på alle sider, og antakelsen «Jeg liker dette, så det må være sant» svekker evnen din til å oppdage propaganda raskere enn enhver ytre forstyrrelse.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mørk historie → Propaganda»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Typiske kjennetegn på propagandistiske meldinger er vekt på følelser, et generalisert bilde av fienden, én enkelt forklaring, fravær av etterprøvbare kilder og ordrett gjentakelse av formuleringer
- strategien med å fylle informasjonsrommet med motstridende versjoner er beskrevet separat