Hvilke tegn ser man etter
Det fjerde punktet er viktigere enn teknologien. Områdene er enorme, mens metodene fungerer på hektarstore områder, ikke over kvadratkilometer - derfor gjør arkivarbeid og intervjuer det meste av jobben.
Det andre tegnet er spesielt nyttig. Arkiver med flybilder, også militære, dekker mange regioner over flere tiår - og gjør det mulig å se landskapet slik det så ut kort tid etter hendelsene.
Hva skjer etter funnet
Deretter begynner identifiseringen. Ved å sammenligne genetiske profiler med prøver fra slektninger kan man gi dem navn igjen flere tiår senere - og dette, ikke selve funnet, er som oftest hovedmålet med arbeidet.
Dette arbeidet tar tid. Det kan være vanskeligere å samle inn prøver fra slektninger, hvorav noen allerede er døde eller har flyttet, enn å finne selve gravstedet - og det tar år.
Det hjelper også at jorda over et slikt område synker. Over tid pakker jorda seg ujevnt, og en knapt synlig fordypning oppstår på overflaten. Den er tydelig synlig i skrått lys ved soloppgang eller solnedgang.
Blandede levninger er en annen utfordring. I massegraver er knoklene blandet sammen, og det å rekonstruere enkeltmennesker blir en møysommelig oppgave med å sette sammen fragmenter.
Hvor stor del av tiden i slike søk går til selve utgravingen - resten går til arkiver, intervjuer og den påfølgende identifiseringen
Det finnes også en juridisk del. Det som blir funnet, blir et bevismateriale, og rutinene for håndteringen er strengt regulert - dette avgjør om resultatene kan brukes i retten.
Hva avslører forstyrret jord flere tiår senere?
Hva betyr mest i slike søk?
Kilder
- Letingen etter massegravsteder bygger på analyse av arkiverte flyfoto, forskjeller i vegetasjonen over forstyrret jord, geofysiske metoder og intervjudata
- levninger identifiseres ved å sammenligne genetiske profiler med prøver fra slektninger, en prosess som tar lang tid
Neste i serien «Glemte forbrytelser»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 2 til i appen
