Hva passivitet består av
- Legge merke til: I støy og hastverk fanger du ikke alltid opp det som skjer
- Forstå at noe er galt: De rolige ansiktene rundt deg antyder at ingenting skjer
- Ta ansvar: Jo flere mennesker det er, desto lettere er det å anta at noen andre vil hjelpe
- Vite hva du skal gjøre: Når man ikke vet hvordan man kan hjelpe, er det mer sannsynlig at man ikke gjør noe
Det andre nivået er det mest lumske. Personen ser seg rundt, får øye på uberørte forbipasserende og konkluderer med at hun må ha tatt feil. Samtidig gjør alle de andre akkurat det samme og kommer til den samme konklusjonen.
Det tredje nivået forklarer tallene. Når et vitne er alene, griper det ofte inn. Når det er ti vitner, synker sannsynligheten for at hver enkelt griper inn, fordi ansvaret fordeles mellom alle og til slutt ikke ligger hos noen.
Hva vi vet mer presist
En viktig presisering de siste årene er at hjelp likevel kommer i de fleste tilfeller når virkelige konflikter på gaten blir filmet. Det handler ikke om at hjelp uteblir helt, men om at den kommer forsinket, og at en mindre andel av de tilstedeværende griper inn.
Den berømte historien som startet hele forskningsfeltet, er også blitt nyansert. Senere undersøkelser viste at enkelte detaljer i avisartikkelen var overdrevet: Det var færre vitner, og noen ringte faktisk politiet.
Historiske saker viser også andre grunner. Taushet trenger ikke være psykologisk, men kan være kalkulert: frykt for hevn, avhengighet av gjerningspersonen, mangel på et sted å rapportere til og en overbevisning om at en melding ikke vil endre noe.
Derfor ser analyser av slike saker ikke bare på menneskene, men også på systemet: Fantes det en måte å rapportere anonymt på, ble den som meldte fra beskyttet, og skjedde det noe etterpå?
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mørk historie → Glemte forbrytelser»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Eksperimenter har dokumentert at sannsynligheten for at et enkelt vitne griper inn, synker når antallet vitner øker. Analyser av videoopptak av virkelige konflikter viser at noen griper inn i de fleste tilfeller, men med en forsinkelse og fra en mindre andel av de tilstedeværende. Omstendighetene rundt den opprinnelige avisbeskrivelsen som satte i gang forskningen, ble senere nyansert