Unnskyldningen er rettet mot den andre, men skyldfølelsen blir hos deg
Du sa «unnskyld», og den andre svarte «det går bra», men tyngden inni deg er akkurat den samme. Det betyr ikke at unnskyldningen din var uoppriktig: Den løste bare en annen oppgave. En unnskyldning er et sosialt grep. Den viser at du ser grensen, erkjenner skaden og ikke har tenkt å gjenta det. Den virker på forholdet, ikke på hvordan du har det.
Skyldfølelse fungerer annerledes. Det er et indre signal som følger med på konsekvensene, ikke ordene: Er skaden rettet opp? Har den andre fått det bedre? Så lenge det ikke finnes noe svar, holder signalet seg aktivt. Derfor kommer lettelsen oftere ikke idet du sier «unnskyld», men en dag senere, når personen selv skriver til deg først.
Det finnes også en annen grunn. I psykologien skiller man mellom skyldfølelse og skam: Skyldfølelse handler om en handling («jeg gjorde noe galt»), mens skam handler om deg selv («jeg er dårlig»). En unnskyldning reparerer handlingen. Hvis det ligger skam under, er det ikke noe å reparere: Du måtte ha reparert hele deg, og ingen formulering kan gjøre det.
Hvorfor den andre og tredje «unnskyld» ikke hjelper lenger
Når skyldfølelsen ikke forsvinner, får du lyst til å gjenta deg selv. En ny unnskyldning gir faktisk lettelse, den andre sier igjen at alt er i orden, men bare for en kort stund. Slik oppstår en runddans: Tyngden blir ikke mindre fordi du retter opp skaden, men fordi noen andre beroliger deg, og du må be om den beroligelsen stadig oftere.
Hva gjør du når «unnskyld» ikke gjør det lettere?
Oftest får du lyst til å velge det første alternativet. Sett utenfra kan samtalen se omtrent slik ut, og den siste replikken viser at skyldfølelsen på dette tidspunktet allerede lever uavhengig av den andre personen.
Unnskyld, jeg mente det ikke
Det går bra, glem det
Er du sikker på at du ikke er sint?
Helt sikker, jeg tenker ikke på det lenger
Jeg føler meg bare fortsatt skikkelig dårlig
Og én ting til: Skyldfølelsen reagerer dårlig på noe som ikke kostet deg noe. Et ord kommer lett, men den indre telleren din forventer en kostnad, som tid, ulempe eller en konkret handling. I eksperimenter ble en unnskyldning som kostet den som ba om unnskyldning noe, for eksempel å avlyse et viktig møte eller møte opp personlig, oppfattet som mer oppriktig av den andre parten, som også lettere tilga. Det finnes mindre kunnskap om ens egen skyldfølelse, så dette er mer en videreføring av den samme logikken enn et bevist faktum, men retningen er den samme: Tyngden slipper lettere etter at noe er gjort, enn etter enda en setning.
- Sett ord på den konkrete handlingen, ikke deg selv: «jeg ringte ikke», ikke «jeg er forferdelig»
- Legg til en handling som koster deg noe: tid, hjelp eller å gjøre arbeidet på nytt
- Si det én gang, og ikke be om bekreftelse på at du er tilgitt
- Sjekk hvem sitt ubehag du prøver å lette, den andres eller ditt eget
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Psykologi → Skam og skyld»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- June Tangney, Ronda Dearing, «Shame and Guilt» (2002) - om forskjellen mellom skyldfølelse og skam
- Yohsuke Ohtsubo, Esuka Watanabe, «Do sincere apologies need to be costly?» (2009) - om hvordan kostnaden ved en unnskyldning påvirker hvor oppriktig den oppfattes av den som ble rammet