Hva skjer inne i et svart hull

Det andre trinnet kalles spaghettifisering. Tyngdekraften er sterkere ved føttene enn ved hodet, og forskjellen øker jo nærmere du kommer. Kroppen strekkes, og for et lite svart hull skjer dette lenge før grensen.

Interessant nok er det annerledes for enorme svarte hull. Der er forskjellen i tyngdekraft over lengden av en menneskekropp liten, så du kan krysse grensen uten å merke noe spesielt. Det finnes ingen vegg eller lysglimt der.

Det tredje trinnet er irreversibelt, ikke fordi du mangler fart. Innenfor grensen fører alle mulige veier innover: Bevegelsen mot sentrum blir like uunngåelig som at morgendagen kommer.

I sentrum gir ligningene et punkt med uendelig tetthet. I fysikken betyr uendelighet nesten alltid ikke en egenskap ved verden, men at teorien er brukt utenfor gyldighetsområdet sitt.

Problemet er at både tyngdekraft og kvanteeffekter er viktige der, og vi har fortsatt ingen teori som forener dem. De eksisterende beskrivelsene gir forutsigelser som ikke kan testes.

En egen tankerekke handler om hva som skjer med informasjonen. Hvis alt som faller inn, forsvinner sporløst, brytes et av fysikkens grunnleggende prinsipper. Diskusjonen har pågått i flere tiår og regnes som et av de viktigste uløste problemene.

Det finnes også en observasjon om tid. For den som faller inn, skjer alt raskt, men for en observatør utenfra vil den som faller, se ut til å nærme seg grensen for alltid, sakke ned og bli rødere, uten noen gang å krysse den.

Begge beskrivelsene er riktige samtidig. Det er ikke et paradoks eller en feil, men en følge av at begrepet samtidighet i slike omgivelser ikke lenger er felles for ulike observatører.

Det er også verdt å presisere at et svart hull ikke suger til seg ting. Hvis du erstattet solen med et svart hull med samme masse, ville planetbanene ikke endret seg i det hele tatt. Det ville bare blitt mørkt. Tyngdekraften avhenger av masse, ikke tetthet.