Slik oppsto ideen
Logikken er enkel: Innsatte tilbringer mange timer med kortspill, kortstokken blir liggende i hendene deres i ukevis, og det samme ansiktet dukker opp foran øynene deres dusinvis av ganger. En vanlig løpeseddel fungerer ikke slik.
Den andre delen av planen handler om målgruppen. Rundt bordet kommer detaljer fra gamle saker opp i samtalen, og en person som aldri ville gått til politiet, kan ringe anonymt eller formidle opplysninger gjennom en advokat.
- Saken går kald
- Kortstokken trykkes
- Kortene når fengselet
- Anonymt tips
Hvert kort inneholder det viktigste: et bilde eller portrett, hvor og når det skjedde, en kort tekst om det man vet, og nummeret til en tipstelefon. Noen ganger står det også hvilken belønning man får for opplysninger.
Fungerer det?
Det finnes dokumenterte saker som er oppklart etter at slike kortstokker ble distribuert, og i flere delstater har programmet fortsatt i årevis. Men det finnes ingen fullstendig sammenligning med en kontrollgruppe, så den nøyaktige effekten kan ikke fastslås.
- Pluss: Påminnelsen blir værende i månedsvis og krever ingen oppmerksomhet fra mottakeren.
- Pluss: Det fungerer der vanlige kanaler for å nå ut ikke fungerer i det hele tatt.
- Minus: Noen tips er oppdiktet for å få belønningen eller gjøre opp en gammel konflikt.
- Minus: Pårørende blir gjort kjent med saken på nytt og er ikke alltid enige i denne typen offentlig omtale.
Derfor velges sakene til kortstokken sammen med de etterlattes familier, og ordlyden på kortene godkjennes i fellesskap: En unøyaktig setning om et offer kan bli værende i andres hender svært lenge.
En lignende logikk ligger bak andre uvanlige kanaler, som oppslag på emballasje og i lokalaviser. De har én ting til felles: Opplysninger om gamle saker kommer ikke fra teknologi, men fra en person som bestemte seg for å snakke.
Hvorfor trykkes uoppklarte saker på spillekort?
Hva vet man om hvor effektive disse programmene er?
Kilder
- Kortstokker med uoppklarte saker distribueres i kriminalomsorgens institusjoner i flere amerikanske delstater og i flere andre land. Kortene inneholder opplysninger om offeret og omstendighetene, samt et telefonnummer for anonyme tips. Det er dokumentert enkelte saker som er oppklart etter slike henvendelser
- det er ikke gjennomført noen kontrollert evaluering av programmenes effektivitet
Neste i serien «Uoppklarte saker»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
