NB
Last nedLast ned

Hvordan dna-analyser endret etterforskningen

Miqo-redaksjonen · 2 kilder

Slik har metoden utviklet seg

  1. 1980-talletMetoden tas for første gang i bruk i etterforskning: Den både identifiserer den skyldige og frikjenner den uskyldige.
  2. 1990-talletNasjonale registre over DNA-profiler opprettes, og det blir mulig å sammenligne profiler i hele landet.
  3. 2000-talletFølsomheten øker: En profil kan hentes fra en berøring, ikke bare fra en flekk.
  4. 2018En sak oppklares gjennom åpne slektsforskningsdatabaser: Treffet finnes ikke med gjerningspersonen, men med en fjern slektning.

Det siste punktet endret måten henlagte saker ble etterforsket på. Tidligere betydde fravær av en profil i databasen at saken var kommet til en blindvei. Nå er det nok å finne en tremenning i en åpen database og bygge slektstreet videre derfra, slik at kretsen snevres inn til noen få personer.

Den samme muligheten utløste en debatt om personvern. Folk lastet opp opplysningene sine for å lete etter forfedre, ikke for å bidra til kriminaletterforskning, og hadde vanligvis ikke samtykket til slik bruk. Tilgangsreglene er siden blitt strengere.

Baksiden

hundrevisdomfellelser omgjort etter gjennomgang
70%bygde på feil identifikasjon
årtypisk soningstid før gjennomgang

Den andre flisen viser hovedpoenget. Det var ikke falske bevis eller onde hensikter, men vanlig vitneidentifikasjon som viste seg å være den vanligste kilden til uriktige domfellelser. Vitnene var som regel svært sikre.

Selve metoden har også svake sider. Jo høyere følsomheten er, desto lettere er det å få en profil fra en person som bare har holdt i en gjenstand tidligere, eller som har fått sporet sitt overført på åstedet. Det finnes kjente tilfeller der dette førte etterforskningen langt i feil retning.

Her er et viktig skille: Analysen svarer på hvem sporet tilhører, ikke på hvordan det havnet der. Det andre spørsmålet besvares av selve etterforskningen, og de to må ikke blandes sammen.

Også måten fysiske bevis oppbevares på, har endret seg. Siden en gammel sak kan bli oppklart 20 år senere, oppbevares bevis nå lenger og mer forsiktig, og mange land har innført regler om obligatorisk oppbevaring i alvorlige straffesaker.

En annen utfordring har også oppstått: Gamle bevis ble ofte oppbevart uten dagens forholdsregler. Derfor ble noe av arkivmaterialet kontaminert og ubrukelig for moderne analyser.

Les resten i Miqo-appen

1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Kriminalitet → Uoppklarte saker»

QR-kode for å laste ned Miqo-appen

Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.

Kilder

  1. Gjennomgang av domfellelser ved hjelp av genetiske analyser viste at de fleste uriktige domfellelsene bygde på feilaktig vitneidentifikasjon
  2. økt følsomhet i metodene økte risikoen for overføring og kontaminering av spor