Slik snevres blikket inn
- Tidlig hypotese
- Utvelging av passende fakta
- Det ubehagelige bortforklares
- Hypotesen blir til en sak
Det begynner fornuftig: De første timene trenger du en arbeidshypotese, ellers er det uklart hvilken retning du skal ta. Problemet er ikke at den oppstår, men at den sjelden får en reell konkurrent.
Så slår en vanlig egenskap ved oppmerksomheten inn. Bevis som passer med hypotesen, virker tungtveiende; bevis som motsier den, virker tilfeldige eller feilaktige, eller som noe som trenger en forklaring, og en slik forklaring finner man alltid.
Press forsterker alt dette mange ganger. Medieoppmerksomhet, krav om å redegjøre og forventninger fra overordnede og pårørende trekker i retning av et resultat, mens en hypotese det allerede er brukt tid på, begynner å forsvare seg selv.
Slik bryter du mønsteret
- Skrive ned alternative hypoteser i starten og holde dem i saken
- Gi materialet til eksperter som ikke kjenner etterforskningens hypotese
- Utpeke en person som skal lete etter svake punkter i sin egen hypotese
- Gå tilbake til saken senere med friske øyne
- Fortelle eksperten hvem etterforskerne mener er skyldig, før undersøkelsen
- Se på en tilståelse som slutten på arbeidet: Sjekk den som ethvert annet bevis
- Avfeie motstridende bevis som feil uten å undersøke dem
- Holde fast ved en hypotese fordi det allerede er brukt måneder på den
Det er spesielt farlig å gi eksperten et hint. Hvis en fagperson vet hvilket svar som forventes, øker sannsynligheten for å se et samsvar, og derfor prøver man i moderne praksis å overlevere materialet blindt.
Gjennomganger av justisfeil finner jevnlig det samme mønsteret: en tidlig hypotese, vitneutsagn som er forkastet, og bevis som tolkes i hypotesens favør. Revurderingen kommer vanligvis utenfra saken, ikke innenfra.
Den samme mekanismen virker langt utenfor etterforskningen: i diagnostikk, ved analyse av ulykker og når man leter etter en syndebukk i en bedrift. Overalt hjelper det samme, nemlig å gjøre det til en del av prosedyren å vurdere en annen hypotese.
Hva er tunnelsyn i etterforskningen?
Hva bidrar til å bryte det?
Kilder
- Tunnelsyn i etterforskningen beskrives i forskning på justisfeil som en kombinasjon av bekreftelsesbias, forankringseffekten til den første hypotesen og organisatorisk press. Tiltakene omfatter dokumentasjon av alternative hypoteser, blind overlevering av materiale til eksperter og en uavhengig gjennomgang. Påvirkningen kontekstuell informasjon har på eksperters konklusjoner, er bekreftet eksperimentelt
Neste i serien «Uoppklarte saker»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
