Slik foregikk det
Bløtlegg. Tøyet ble liggende i vann over natten, slik at skitten løsnet. Uten dette trinnet tok resten av arbeidet dobbelt så lang tid.
Behandle med lut. Man helte kokende vann over treaske og behandlet stoffet med løsningen som oppsto. Såpe var dyrt, mens aske fantes i alle hjem.
Kok og bank. Tøyet ble kokt i en stor gryte og deretter banket med en vaskeklubbe eller gnidd mot et vaskebrett - den mekaniske delen av arbeidet ble gjort for hånd.
Skyll og tørk. Tøyet ble skylt i flere vann, ofte i elven, vridd opp av to personer og lagt utover gresset, der solen fullførte blekingen.
Vannet var det tyngste. Det ble båret i bøtter, varmet over ild og tømt ut igjen, mens et vått laken av kraftig lin var så tungt at to personer måtte vri det opp ved å tvinne det som et tau.
Hvorfor klesvask tok en hel dag
En vanlig rytme: mandag - klesvask, tirsdag - stryking, deretter resten av husarbeidet. Søndag var fri
Denne rytmen handlet ikke om kjærlighet til timeplaner. Det ga mening å fyre opp, varme vannet og henge opp alt på én gang, i stedet for litt etter litt - på én dag ble hjemmet i praksis forvandlet til et vaskeri.
Derfor så man også annerledes på tøyet. Man hadde lite tøy, skiftet sjelden klær og sydde plaggene slik at bare avtakbare deler kunne vaskes: krager, mansjetter og undertrøyer.
Maskinen endret ikke så mye renholdet som tiden. Timene som tidligere gikk med til å hente vann og bruke vaskeklubben, ble frigjort - og historikere som studerer hverdagslivet kaller dette en av de mest merkbare endringene i husarbeidet.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Historie → Fortidens hverdagsliv»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Klesvask i hjemmet før maskinene kom, beskrives som en syklus som strakte seg over flere dager: bløtlegging, behandling med en alkalisk løsning laget av treaske, koking, mekanisk behandling med vaskeklubbe eller vaskebrett, skylling og bleking i solen. At klesvask ble lagt til en bestemt ukedag, er dokumentert i husholdningsrutiner i Europa og Nord-Amerika. Historikere som studerer hverdagslivet, knytter fremveksten av husholdningsapparater til frigjøringen av betydelig tid brukt på husarbeid