Slik er livet i fengsel

Timeplanen er den samme dag etter dag og tar ikke hensyn til noens ønsker. Sett utenfra ser det ut som orden; innenfra føles det som å ikke ha noe valg: Selv små ting, som når du får spise eller om du kan lukke en dør, bestemmer du ikke selv.

Forskere beskriver resultatet som at man venner seg til å mangle selvstendighet. Etter flere år slutter man å planlegge og ta avgjørelser fordi ferdighetene ikke blir brukt, og etter løslatelsen trengs de med én gang og i fullt monn.

Det første punktet fortjener å understrekes. Det virker mer pålitelig enn de fleste tiltakene i fengselet, og derfor diskuteres tilgang til besøk og telefonsamtaler ikke som en lemping, men som et spørsmål om samfunnssikkerhet.

Det tredje punktet forklarer den høye andelen som vender tilbake de første månedene. En person løslates uten dokumenter, bolig eller arbeid, samtidig som alt må ordnes raskt og på én gang. Oppfølgingsprogrammer etter løslatelsen arbeider nettopp med dette.

Det oppstår også et uformelt hierarki innenfor fengselet, med egne regler som ofte er strengere enn de offisielle. Det fyller tomrommet der administrasjonen ikke regulerer noe, og bestemmer i stor grad hverdagen.

Sammenligninger av systemer i ulike land viser store forskjeller. Der man legger vekt på å bevare kontakten, på utdanning og på forberedelser til løslatelsen, er andelen som vender tilbake, merkbart lavere. Dette er den mest robuste konklusjonen i de tilgjengelige dataene.