De viktigste delene
- KaLivskraften, menneskets dobbeltgjenger. Etter døden ble den hos kroppen og trengte mat, så man bar fram offergaver til graven.
- BaDet som gjorde mennesket til den det var. Den ble framstilt som en fugl med menneskehode, som kunne forlate graven og vende tilbake.
- NavnetEn del av personligheten på lik linje med de andre. Så lenge navnet ble uttalt og lest, eksisterte mennesket; et utslettet navn betydde at mennesket forsvant.
I tillegg kom skyggen og hjertet. Hjertet ble regnet som sentrum for forstanden og samvittigheten, og ved dommen i etterlivet ble det lagt på en vekt mot sannhetsgudinnens fjær.
Den som besto dommen, samlet delene sine i en ny tilstand - et opplyst vesen som kunne leve videre. Målet med ritualene var altså ikke å bevare kroppen i seg selv, men å sette mennesket sammen på nytt.
Hvorfor mumifisere da?
Kroppen ble balsamert for at den en dag skulle kunne våkne til liv igjen.
Kroppen trengtes som et gjenkjennelig anker: Dobbeltgjengeren vendte tilbake til den, og ba-fuglen fant veien ved hjelp av den. Uten en bevart kropp og et navn kunne mennesket ikke settes sammen igjen.
Den samme logikken forklarer statuene og portrettene i graven: De fungerte som en reservekropp. Hvis mumien gikk tapt, kunne dobbeltgjengeren støtte seg på bildet - en forsikring i tilfelle plyndring eller ødeleggelse.
Det forklarer også praksisen med å slette navn fra monumenter. Det var ikke en liten hevn, men et forsøk på å oppheve menneskets eksistens i evigheten - den strengeste straffen man kunne tenke seg i dette systemet.
Det er verdt å huske at bildet endret seg. Forestillingene utviklet seg over tusenvis av år, var forskjellige i ulike perioder og religiøse sentre, og den ryddige lærebokmodellen er et sammendrag av svært ulike kilder.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mytologi → Egyptiske myter»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- I oldtidens egyptiske forestillinger ble mennesket beskrevet gjennom flere bestanddeler, blant annet ka, ba, navn, skygge og hjerte
- hjertet ble veid ved dommen i etterlivet mot fjæren til Maat. Bevaringen av kroppen og avbildninger ble knyttet til behovet for et anker for disse bestanddelene. Forestillingene var forskjellige i ulike perioder og religiøse sentre, og modellen som presenteres her, er et sammendrag