Hvem får armlenene på flyet

Hver plass har sine fordeler. Ved vinduet har du en vegg å lene deg mot og utsikt. Ved midtgangen kan du strekke ut beinet og reise deg når du vil. Midtsetet har ingen av delene, så armlenene fungerer som kompensasjon.

Logikken er overbevisende, men den står ikke skrevet noe sted. De som sitter ved siden av hverandre, har ikke avtalt det, de har ingen felles kilde til regelen, og alle handler ut fra sin egen oppfatning av rettferdighet. Dermed oppstår en stille albuekamp som varer gjennom hele flyturen.

Det viktige er at mindretallet ikke bryter noen regler, selv om flertallet mener noe annet: De følger bare en annen regel. For en tredel av folk gjelder først til mølla-prinsippet, og fra deres ståsted oppfører den som tar armlenet først, seg helt normalt.

Den sikreste løsningen føles klein i nøyaktig ett sekund: Si det høyt. Én kort setning i starten av flyturen fjerner flere timer med stille spenning, fordi situasjonen går fra gjetting til en avtale.

Det fungerer fordi personen ved siden av deg som oftest ikke prøver å krangle, men bare ikke har tenkt over det. Vedkommende la armen der det var ledig. En direkte forespørsel blir nesten alltid møtt rolig, noe folk vanligvis ikke forventer.

Det siste punktet fortjener å fremheves. Hint fungerer nesten aldri: Naboen din legger enten ikke merke til dem eller tolker dem som irritasjon uten grunn. Situasjonen blir verre, og problemet forblir uløst.

Den samme metoden fungerer langt utenfor flyet. Felleskjøkkenet, et skrivebord i et åpent kontorlandskap, en parkeringsplass ved hjemmet ditt - overalt der en ressurs deles og reglene ikke er skrevet ned, fungerer det bedre å si avtalen høyt enn å bare holde ut.