Slik fungerte det
Opplegget var nesten alltid det samme. Det fantes en formue som ikke kunne ses her og nå: et låst pengeskap, en fjern slektning, et omstridt testament. Med denne som sikkerhet tok de opp lån. Nye lån betalte ned gamle, og hele konstruksjonen holdt så lenge ingen krevde at pengeskapet skulle åpnes.
Historien kunne alltid ha blitt sjekket. Folk lot være av sosiale grunner: Tvil ville ha virket fornærmende, mens kreditorer som allerede hadde investert, var redde for å innrømme feilen og fortsatte å investere. Jo flere som trodde på historien, desto mer overbevisende virket den for den neste.
- 1880-åreneI Frankrike lever en kvinne i årevis på lån, med et låst pengeskap som skal inneholde en arv alle kjenner til.
- 1902Pengeskapet åpnes etter en rettsavgjørelse. Inni ligger gamle aviser og en kobberknapp.
- 1900-åreneI USA tar en annen kvinne opp lån ved å hevde at hun er datter av en kjent industrimann.
- 1905Banken kontakter endelig industrimannen selv. Han svarer at han aldri har hørt om navnet.
Legg merke til hvilken rolle offentlig omtale spilte. I begge tilfellene virket ryktene til fordel for svindelen: Jo flere som diskuterte den mystiske arven, desto færre ville fremstå som den eneste skeptikeren. Felles kunnskap erstattet bevis.
Hvorfor de ble beskrevet annerledes
Datidens aviser skrev om slike saker, ikke som økonomiske svindelopplegg, men som karakterstudier: De diskuterte utseende, væremåte, sivilstatus og «kvinnelist». Selve metoden ble utelatt, selv om det var den interessante delen.
Skjevheten varte lenge. En mannlig svindler beskrives gjennom opplegget, mens en kvinne beskrives gjennom personligheten sin. Det gjorde analysen av slike saker dårligere: For å beskytte seg mot at det skjer igjen må du vite hvordan bedraget fungerer, ikke detaljer fra noens biografi.
Det som ikke har endret seg
- En formue som ikke kan sjekkes her og nå, er det viktigste faresignalet. At kontrollen utsettes, er selve opplegget.
- En henvisning til et kjent navn er verdt nøyaktig like mye som en telefon til denne personen.
- Hastverk i en samtale om penger skal nesten alltid hindre at noe blir sjekket.
- Hvis det føles ubehagelig å stille et kontrollspørsmål, er det akkurat da du må stille det.
Hva får en svindel til å vare i årevis?
Hva kan beskytte deg mot denne typen svindel?
Kilder
- Saken mot Thérèse Humbert i Frankrike endte med at pengeskapet ble åpnet i 1902. Cassie Chadwick fikk lån i USA ved å utgi seg for å være industrimannens uekte datter, til hun ble avslørt i 1905
Neste i serien «Kvinnelige kriminelle»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 2 til i appen
