Hvorfor kvinner mistenkes senere

Det andre punktet bidrar til å forklare historiske serier med forbrytelser. Mange kjente saker var knyttet nettopp til omsorg for syke og barn: Der vekker dødsfallet ikke i seg selv spørsmål, og det blir sett på som et resultat av sykdom.

Det fjerde punktet blir tydelig i analyser av justisfeil. Vitneforklaringer som ikke stemmer med det forventede bildet, avfeies oftere som hukommelsesfeil, og dette gjelder ikke bare kjønn, men også alder og sosial status.

Den tredje flisen viser til en separat observasjon: Under sammenlignbare omstendigheter får kvinner i gjennomsnitt mildere straff. Noe av forskjellen forklares av sakstypene og rollen i forbrytelsen, men ikke hele forskjellen.

Skjevheten virker begge veier. Så lenge etterforskningen holder fast ved ett bilde, vurderes også menn ut fra det: En uskyldig mann som ligner på det forventede portrettet, blir mistenkt tidligere og forblir under etterforskning lenger.

Derfor lyder en generell anbefaling i etterforskning: Bygg hypoteser ut fra bevisene, ikke ut fra et bilde, og undersøk bevisst hypotesen som strider mot førsteinntrykket ditt. Formelt er dette kravet om å vurdere alternativer.

Historien kjenner også til den motsatte skjevheten. Under heksejaktene ble kvinner først mistenkt, og den samme mekanismen virket i motsatt retning: Etterforskningen lette etter noen som passet med det forventede bildet, i stedet for noen bevisene pekte mot.