Slik skjedde det
Begrepet oppstår. Leger beskriver en uimotståelig trang til å stjele ting en person ikke trenger, og som hun har råd til å kjøpe.
Varehusene oppstår. For første gang ligger varene fremme og kan tas på. Antallet butikktyverier øker kraftig.
En forklaring oppstår. Tyverier begått av kvinner fra velstående familier forklares som sykdom, ikke som en bevisst handling.
Ulikheten blir tydelig. Det samme tyveriet begått av en fattig kvinne forblir en forbrytelse. Diagnosen er ikke tilgjengelig for alle.
Det fjerde steget er historikernes viktigste innvending mot denne historien. Diagnosen fungerte som en måte å unngå skam og rettssak på for dem som hadde råd til lege og advokat.
Forklaringene fra den tiden virker ville i dag. Trangen ble knyttet til kvinnekroppens oppbygning, besvimelser og butikkenes påvirkning på nervesystemet - og alt ble presentert som medisin.
Dette vet vi nå
Den faktiske lidelsen finnes og inngår i klassifikasjonssystemer, men den er svært sjelden - den rammer brøkdeler av en prosent. Kjennetegnet er ikke selve tyveriet, men at tingen ikke trengs, ikke har noen verdi for personen og ofte senere blir kastet eller levert tilbake.
Det overveldende flertallet av butikktyverier har ingenting med dette å gjøre. Folk stjeler for å oppnå en fordel, på grunn av nød eller på impuls - og dette er vanlige lovbrudd, ikke en medisinsk tilstand.
Det er også viktig å merke seg at lidelsen innebærer en sterk psykisk belastning. Personen har ingen glede av tingen, skammer seg og skjuler ofte det som skjer i årevis uten å søke hjelp.
Denne historien viser tydelig hvordan et medisinsk begrep kan gjøre sosialt arbeid. Diagnosen forklarte det som ikke passet inn i tidens forestillinger: hvorfor en velstående kvinne stjal noe hun hadde råd til å kjøpe.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Kriminalitet → Kvinnelige kriminelle»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Begrepet ble innført tidlig på 1800-tallet og spredte seg sammen med utviklingen av varehusene. Historikere påpeker at det ble brukt selektivt, avhengig av den anklagedes sosiale status. I moderne klassifikasjonssystemer beskrives lidelsen som sjelden, med en karakteristisk mangel på praktisk verdi i de stjålne gjenstandene