Druidene var rundt 2000 år for sent ute
Du har sikkert hørt koblingen «Stonehenge - druider». Den ble ikke funnet på i oldtiden: På 1600-tallet kalte antikvaren John Aubrey steinsirkelen et tempel for keltiske prester, og hundre år senere tok William Stukeley opp ideen. Radiokarbondatering skilte de to fortellingene fra hverandre: Grøften og vollen ble anlagt rundt 3000 år før vår tidsregning, sarsensteinene rundt 2500 år før vår tidsregning. Druider dukker opp i skriftlige kilder nesten 2000 år senere.
Versjonen om Merlin er eldre: På 1100-tallet skrev Geoffrey av Monmouth at trollmannen flyttet steinene fra Irland, dit kjemper hadde brakt dem.
En bosetning 3 kilometer fra Stonehenge
Byggerne bodde ikke ved steinene. Ved Durrington Walls, rundt 3 kilometer fra sirkelen, gravde arkeologer ut en neolittisk bosetning: krittgulv, ildsteder og hauger med knokler. Knoklene er hovedsakelig fra griser - spor etter festmåltider, ikke hverdagsliv: Kjøttet ble stekt og kastet før det var spist opp. Isotoper i tennene til dyrene viser at buskapen ble drevet inn fra hundrevis av kilometer unna: Folk kom fra hele øya.
Også de som ble her for alltid, ble undersøkt. I tidlige groper langs kanten av området ligger den kremerte asken etter flere titalls mennesker. Strontium i knoklene bevarer et spor av stedet der en person bodde de siste årene av livet - og for noen av de gravlagte var stedet ikke lokalt.
Rundt 4 av 10 undersøkte tilbrakte de siste årene av livet borte fra Stonehenge: Isotopene peker mot vestlige deler av Storbritannia, der også blåsteinene kom fra.
Gammelt DNA gir en ny vending: Byggerne var etterkommere av bønder som kom fra Sør-Europa, og denne slektslinjen døde nesten ut her. Etter 2400 år før vår tidsregning kom nye mennesker til øya, og genmassen ble etter anslag fornyet med rundt 9 tideler. Noen av de senere endringene av sirkelen skjedde allerede i deres tid.
Tau, tre og svært mange hender
De hadde verken metall eller hjul. De største sarsensteinene veier rundt 25 tonn og kom fra rundt 25 kilometer unna, fra åsene i nord. Blåsteinene er lettere, men ble fraktet rundt 230 kilometer fra Wales - nøyaktig hvordan er fortsatt omstridt. I et eksperiment utført av arkeologer i London var 10 personer nok til å flytte en stein på 1 tonn på en slede over tømmerstokker.
Et lag trekker i et tau etter felles takt: De samler krefter på innpust og trekker på utpust. Pust i denne rytmen - da blir det lettere å se for seg dagen deres.
Å reise en søyle er en annen type oppgave: Det krever presisjon, ikke masse. Rekkefølgen kan ses i selve gropene: Veggene deres har satt spor i krittet.
Grav en grop med skråvegg. Den ene veggen var loddrett, den andre skrå: Steinen gled ned langs den med sokkelen først.
Trekk med tau. Søylen ble trukket opp til loddrett stilling med tau og hevarmer, med sokkelen mot den loddrette veggen.
Fyll tomrommet. Gropen rundt sokkelen ble fylt med steinmasser - og holder fortsatt.
Legg på overliggeren. En tapp på toppen, et tapphull i overliggeren: Et snekkertriks i stein.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Historie → Mysterier og gåter»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Dateringer - Historic England
- sarsensteiner og buskap ved festmåltider - Science Advances, 2020 og 2019
- levninger - Scientific Reports, 2018
- befolkning - Nature, 2018