Hva ble undersøkt
Ideen bak profilering er enkel: Ut fra spor etter en forbrytelse beskriver man sannsynlige trekk hos den som begikk den. Metoden tok form i andre halvdel av 1900-tallet og ble raskt kjent gjennom bøker og filmer, men ble først undersøkt senere.
I studier fikk spesialister og vanlige mennesker det samme materialet, og man sammenlignet hvor presise beskrivelsene deres var. Spesialistene hadde en fordel, men den var liten og viste seg ikke i alle studiene. Forskjellen var langt mindre enn forventet.
Klassisk psykologisk profilering: svakt dokumentert
Det andre problemet er formuleringene. Mange beskrivelser inneholder påstander som stemmer for nesten alle: tilbaketrukket, har hatt problemer i forhold, bor trolig alene. En slik beskrivelse virker treffende i ettertid, når personen allerede er funnet.
Hva som faktisk fungerer
Gjetninger om karakter og bakgrunn, som er vanskelige å undersøke og lett passer på mange
Hvor hendelsene fant sted og hvordan saker kan kobles sammen, noe som kan testes med statistikk
Den geografiske tilnærmingen bygger på et mønster: Folk handler i områder de kjenner, men vanligvis ikke rett i nærheten av hjemmet. Ut fra hvor hendelsene fant sted, kan man avgrense det sannsynlige området der noen bor, og slike beregninger kan testes mot tidligere saker.
Det andre nyttige verktøyet er å koble sammen saker. Det svarer ikke på spørsmålet «Hva slags person gjorde dette?», men på «Ble disse hendelsene begått av den samme personen?». Det handler om samsvar mellom kjennetegn, ikke om personlighet, og kan testes.
Profilering har også en bakside. En altfor skråsikker beskrivelse snevrer inn søket, og spor som ikke passer med den, blir forkastet. Det finnes kjente saker der dette førte etterforskningen i feil retning i flere måneder.
Det er også verdt å skille ut filmens rolle. Bildet av en spesialist som kan fastslå en forbryters yrke og sivilstatus ut fra én enkelt detalj, kommer fra filmer og bøker, ikke rapporter. Forventningene til metoden ble formet før den begynte å bli undersøkt.
Profilererne selv er for øvrig vanligvis mer forsiktige enn ryktet deres tilsier. Beskrivelsene deres inneholder oftere sannsynligheter og forbehold, mens skråsikkerheten kommer til når de blir gjenfortalt.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Kriminalitet → Seriemordere og profilering»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Forskningsoversikter finner bare en liten fordel hos psykologiske profilerere sammenlignet med kontrollgrupper
- geografiske metoder og sammenkobling av saker testes mot mengder av oppklarte saker