Hvorfor ringer «banken» nettopp om kvelden

Mot slutten av dagen blir evnen til å ta veloverveide beslutninger svakere: Den brukes opp på samme måte som oppmerksomheten. Du går lettere med på en ferdig forklaring, fordi det allerede føles krevende å finne ut av ting selv.

Det andre er at du er alene i øyeblikket. På dagtid er kolleger i nærheten, og du kan lett gjengi en merkelig samtale høyt. Om kvelden er det ingen å fortelle det til, selv om det å si historien høyt ofte er nettopp det som bryter manuset.

Det tredje er at du ikke får sjekket opplysningene. Filialen er stengt, den offisielle kundeservicen bruker lengre tid enn vanlig på å svare, og den som ringer, tilbyr selv en løsning med én gang. Mangelen på en rask måte å sjekke på blir fremstilt som en grunn til å skynde seg.

Her ser du alle presspunktene på én gang: hastverk, krav om hemmelighold og en oppfordring om ikke å rådføre deg med noen som står deg nær. En ekte banks sikkerhetsavdeling har ingen grunn til å forby deg å snakke med en slektning, og nettopp denne detaljen avslører svindelen tydeligere enn noe annet.

Én handling virker: Legg på og ring selv tilbake til nummeret på kortet eller i appen. Da bryter du alt på én gang: hastverket, tilbakeoppringingen til et forfalsket nummer og mangelen på mulighet til å sjekke det som ble sagt.

Den første regelen er viktig på grunn av rekkefølgen på handlingene. Du skal ikke ringe tilbake til nummeret de oppgir eller trykke på knappen for å ringe tilbake: Et nummer kan enkelt forfalskes, mens et nummer du taster inn manuelt fra kortet, ikke kan det.

Det er også verdt å huske på skammen. Mange forteller ikke om slike samtaler fordi de tror at bare uoppmerksomme mennesker kan bli lurt. I virkeligheten er disse manusene laget for å utnytte en helt vanlig persons normale reaksjon på et uheldig tidspunkt.