Nærmere solen betyr ikke varmere
Merkur er den første planeten fra solen, Venus den andre, så det er logisk å vente varmerekorden fra Merkur. Men Merkur har ingen atmosfære: Om dagen blir steinene varmet opp til rundt +430 °C, og om natten kjøles de ned til rundt -170 °C. Varmen kommer med sollyset og forsvinner straks igjen.
På Venus er det annerledes: rundt +460 °C både dag og natt, også på fjelltoppene. Bly ville smeltet der. Planeten roterer langsomt, og natten varer omtrent to jordmåneder, men overflaten blir knapt kaldere i løpet av den tiden.
Nesten dobbelt så nær solen, uten atmosfære. Rundt +430 °C om dagen og rundt -170 °C om natten: Varmen forsvinner straks.
Lenger fra solen, med tett atmosfære. Rundt +460 °C døgnet rundt, uten merkbar forskjell på dag og natt.
Venus’ atmosfære slipper inn lys, men holder på varmen
Planeten er fullstendig dekket av skyer av svovelsyre. De reflekterer rundt tre firedeler av sollyset tilbake til verdensrommet: Jorda reflekterer rundt en tredel, Merkur rundt en tidel. Enda mindre lys når overflaten på Venus enn overflaten på jorda - sollyset alene kan ikke forklare denne varmen.
Lyset som slipper ned, varmer opp steinene. De avgir varmen, ikke som synlig lys, men som infrarød stråling - og karbondioksid absorberer den ivrig. Det er mye gass der: Trykket ved overflaten er rundt 92 ganger høyere enn på jorda, som under vann på 900 meters dyp. Strålingen blir fanget i dette tykke laget, og bare en ubetydelig del slipper ut.
Uten drivhuseffekt, men med skyer som reflekterte like mye lys, ville overflaten holdt rundt -40 °C. Alt mellom dette og de faktiske +460 °C skyldes karbondioksid. Jorda har også drivhuseffekt, som tilfører rundt 33 grader: Forskjellen ligger ikke i fenomenet, men i størrelsen. Og varmen holdes nettopp nede ved bakken - jo høyere opp, desto lavere trykk og kjøligere.
Hvor kommer all karbondioksiden på Venus fra
Der finnes omtrent like mye karbon som på jorda - det er bare et annet sted. Hos oss er nesten alt karbon bundet i kalkstein: I millioner av år har regn og hav ført det fra luften og inn i bergartene. Slipper man alt ut igjen, vil jorda få en atmosfære som kan sammenlignes med Venus’.
På Venus brøt denne prosessen sammen. Man tror at det en gang fantes vann der. Vanndamp er også en drivhusgass: Jo varmere det ble, desto mer vann fordampet. Høyt oppe splittet sollyset vannmolekylene, og det lette hydrogenet forsvant ut i verdensrommet - vannet gikk tapt for alltid, og karbondioksiden hadde ingen steder å ta veien. Astronomene diskuterer fortsatt om Venus hadde virkelige hav eller bare en fuktig atmosfære.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Verdensrommet → Naboene våre i solsystemet»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Temperatur, trykk og atmosfærens sammensetning: NASA Planetary Fact Sheet. Hypotesen om at vannet forsvant, bygger på forholdet mellom hydrogen og deuterium, målt av romsondene Pioneer Venus og Venus Express