De kranglet ikke med lokalbefolkningen, men med hverandre
I 1494 trakk Spania og Portugal en linje langs en meridian i Atlanterhavet og delte land som ennå ikke var oppdaget: alt vest for den til den ene kronen, alt øst for den til den andre. Derfor snakker Brasil portugisisk: kysten lå på østsiden av linjen. Avtalen handlet ikke om land, men om å hindre at de to kronene gikk til krig mot hverandre.
Fire århundrer senere var logikken den samme. Høsten 1884 møttes representanter for fjorten stater - europeiske land, samt USA og Det osmanske riket - i Berlin for å diskutere Kongo og reglene for delingen av Afrika. Ingen afrikanere satt ved bordet. Konferansen tegnet ikke selv opp kartet: den ble enig om en prosedyre, og områdene ble delt senere gjennom bilaterale avtaler.
- 1494Spania og Portugal deler den ennå uoppdagede verden langs en meridian
- 1884Berlin-konferansen vedtar regler for delingen av Afrika
- 1914Nesten hele kontinentet er under europeisk styre
- 1960-åreneKoloniene blir uavhengige - med de samme grensene
Slik beviste de at landet var deres
Regelen het «effektiv okkupasjon»: For at en kystbesittelse skulle bli anerkjent, måtte en makt varsle de andre og vise i hvert fall et visst nærvær - en utpost, et flagg, en representant for myndighetene. Lenger inn på kontinentet holdt det med papir.
Papirene fikk de gjennom avtaler med lokale herskere. Teksten ble skrevet på et europeisk språk, oversatt av ansatte i handelsselskaper, og «avståelse av territorium» betydde helt forskjellige ting i europeisk rett og lokale eiendomsordninger. Det plaget ikke konkurrentene: En underskrift betydde at området var tatt i besittelse.
Hvis du deler et krav opp etter tyngde - hva som avgjorde utfallet, og hva som bare var en formalitet - får du dette hierarkiet.
- Anerkjennelse fra en nabomakt
- Avtale med lokal herskers underskrift
- Flagg, utpost, noen soldater
- Innbyggernes mening - ble ikke spurt
Derfor ble grensene rette linjer. Grensene fulgte meridianer, paralleller og buer, fordi de ble trukket i Europa, på kart med hvite flekker, og forhandlet fram ikke med innbyggerne, men mellom maktene selv. Linjene skar gjennom folkegrupper, beitemarker og handelsruter på måfå: de fantes rett og slett ikke på det kartet.
Hvorfor ingen endret grensene
Innen 1914 hadde bare to land på kontinentet formelt unngått oppdeling - Etiopia og Liberia. Et halvt århundre tidligere kontrollerte europeerne omtrent en tidel av Afrika, for det meste kystposter; resten ble delt mellom maktene i løpet av omtrent tretti år.
Afrika under europeisk kontroll i 1914 - omtrent 90%
I 1964 ble lederne i de allerede uavhengige afrikanske statene enige i Kairo om ikke å endre grensene. Ikke fordi de mente grensene var rettferdige: Å flytte én linje ville åpne strid om alle de andre på én gang. Å beholde andres grensetegning viste seg å være billigere enn å dele opp på nytt.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mørk historie → Kolonier»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Generalakten fra Berlin-konferansen i 1885, Tordesillas-traktaten fra 1494, OAU-resolusjonen om grensenes ukrenkelighet, Kairo, 1964