For å lyve må du kunne to ting
Det ser enkelt ut å lyve, helt til du deler det opp. Først må barnet skjønne at du har ditt eget bilde av det som skjer, og at det kanskje ikke stemmer med barnets eget. Så må barnet holde sannheten for seg selv når den nesten slipper ut. Psykologer kaller det første evnen til å forstå andres sinn, og det andre hemmingskontroll.
Begge ferdighetene modnes omtrent i samme tidsrom, mellom 2 og 4 år. Derfor begynner barn å lyve akkurat da: ikke fordi barnet har blitt dårlig, men fordi det har blitt modent nok.
Forskere undersøker dette med et enkelt eksperiment. De setter barnet med ryggen til en leke og ber det om ikke å kikke mens den voksne går ut. Nesten alle kikker. Forskjellen kommer i svaret etterpå: I alderen 2-3 år innrømmer de fleste det, mens det nærmere 5-årsalderen er et mindretall som gjør det. Andelene varierer fra gruppe til gruppe, men mønsteret er det samme overalt.
Hvorfor barns løgner rakner så lett
Å lyve er bare halve jobben. Etterpå må barnet unngå å røpe seg, og det er en egen ferdighet. Barnet insisterer på at det ikke kikket, og nevner straks leken som det bare kan ha sett ved å kikke. Den voksne gjennomskuer barnet på et øyeblikk, og barnet skjønner oppriktig ikke hvordan du fant det ut.
- 2-3 årDen første løgnen. Den holder helt til det første oppfølgingsspørsmålet.
- 4 årNesten alle lyver, men historien rakner når du spør om detaljene.
- 7-8 årLøgnene blir sammenhengende: Barnet holder oversikt over hva det allerede har sagt.
Det finnes en overraskende vending. Barn som begynner å lyve tidligere, gjør det i gjennomsnitt litt bedre på oppgaver som krever oppmerksomhet og selvkontroll. Løgn viser seg å være et tegn på en hjerne som er i ferd med å modnes, ikke på dårlig karakter. Sammenhengen er middels sterk, så den bør ikke brukes til å vurdere et enkelt barn.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Psykologi → Barndom»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Kikkeeksperimenter av Victoria Talwar og Kang Lee, 2000-tallet. Andelen barn som lyver, varierer mellom studier
- det som holder seg stabilt, er størrelsesordenen, ikke det nøyaktige tallet