Hvorfor sparte man papir
Før postreformen var prisen på et brev avhengig av antall ark og avstanden, og et ekstra ark doblet kostnaden. Papir var heller ikke billig. Å skrive dobbelt så mye på ett ark betydde at man kunne sende et langt brev til prisen av et kort.
Skikken var utbredt og ble ikke regnet som sjuskete. Utdannede mennesker brukte den, også kjente forfattere, og mottakerne oppfattet det som normalt. Mange slike brev er bevart, og de ser ut som et tett rutenett av bokstaver.
Det er lettere å lese enn det ser ut. Øyet lærer seg ganske raskt å følge én retning og overse det vinkelrette laget.
Hvordan leser man det egentlig
Noen gikk enda lenger og la til et tredje lag på skrå. Slike brev er vanskelige å lese selv med erfaring, så arkivarer skanner dem vanligvis og skiller lagene på en datamaskin for å spare øynene.
Hvorfor skikken forsvant
Så snart prisen på et brev ikke lenger var avhengig av antall ark, forsvant poenget med å spare plass. Papir ble også billigere da maskinell produksjon kom. Skikken forsvant i løpet av én generasjon, og allerede mot slutten av 1800-tallet virket den gammeldags.
Den etterlot seg en uventet arv: Slike brev er en verdifull kilde for historikere. De rommet flere detaljer enn vanlige brev fordi avsenderen ikke sparte på ordene samtidig som hun sparte på papiret.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Historie → Brev og dagbøker»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Krysskrift var utbredt i Europa og Amerika før postreformen på midten av 1800-tallet, da prisen sluttet å avhenge av antall ark