Hvem var han?
I etnografenes nedtegnelser beskrives domovojen som en usynlig beboer som holder orden, hjelper de arbeidsomme og skader de uordentlige. Han bor bak ovnen eller under dørstokken, spiser det man setter frem til ham, og liker ikke støy og krangling.
Mange forskere knytter ham til forfedrekulten: Han kan ha blitt oppfattet som husets grunnlegger, som fortsatte å ta vare på etterkommerne sine. Derfor henvendte man seg til ham som husets herre eller bestefar, ikke ved navn.
- TrakteringOm natten satte man frem melk, grøt eller brød. Dette var ikke et offer til en gud, men husets herres del, slik alle som bodde i huset hadde sin.
- FlyttingMan inviterte domovojen med seg: man henvendte seg til ham, og noen ganger tok man med glør fra den gamle ovnen eller en kost.
- HusdyrMan mente at han valgte seg en favorittfarge på hesten. Hester han ikke likte, plaget han visstnok, og derfor prøvde man å selge dem.
Det tredje eksempelet viser tydelig hvilken hverdagsfunksjon slike forestillinger hadde. Hvis en hest spiste dårlig og ble mager, fikk man straks en forklaring - og dermed også en løsning: å bytte ut dyret uten å undersøke årsaken.
Hvorfor trengte man ham?
Troen på domovojen forklarte små problemer i hjemmet: en ting ble borte, en gulvplanke knirket, eller noen hadde en vond drøm. Alt fikk en årsak og, viktigst av alt, en måte å rette det opp på - rydde og sette frem en godbit.
- Han er knyttet til huset, ikke til et bestemt sted eller til mennesker generelt.
- Man skal gi ham mat, som et medlem av husholdningen.
- Man inngår avtaler med ham i stedet for å jage ham bort.
- Han belønner orden og straffer rot.
- Når man flytter, inviterer man ham med.
Det fjerde punktet forklarer hvorfor skikken holdt seg. Troen på domovojen fungerte som en måte å holde husholdningen i orden på: et ryddig hjem, servise satt frem for natten og ingen krangling foran barna ble fremstilt ikke som regler, men som ting husets herre likte.
Mange europeiske folkeslag har lignende skikkelser: husånder som får mat, og som man ikke krangler med. Navnene og detaljene varierer, men oppbygningen er den samme - en usynlig beboer med rett på sin del.
Hva mente man at domovojen var?
Hvilken hverdagsrolle hadde troen på ham?
Kilder
- Etnografiske nedtegnelser beskriver domovojen som en husånd knyttet til forfedrekulten
- ritualer med å gi ham mat og invitere ham med ved flytting er dokumentert hos østslaverne og har paralleller hos andre europeiske folkeslag
Neste i serien «Slaviske myter»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 2 til i appen
