Tre forklaringer på én gang
Det første punktet forklarer hvorfor synet gjorde så sterkt inntrykk. En innbygger i en europeisk by kjente drager fra prekener og bilder. Et skjellkledd vesen med tenner som hang under hvelvet, fikk fortellingen til å virke bokstavelig sann.
Det andre og tredje punktet virket sammen. Kirken var den viktigste offentlige bygningen, og dit strømmet det sjeldenheter, fra strutseegg og støttenner til skjell og utstoppede dyr, som dannet noe som lignet byens første samling av kuriositeter.
Hva dette forteller om tiden
Slike hengende gjenstander var forløpere til museene. Før kuriositetskabinett og samlinger oppsto, var det kirkene som oppbevarte og viste fram uvanlige gjenstander, og alle kunne gå inn.
Det forklarer også hvorfor noen av funnene er bevart. Flere slike utstoppede dyr har overlevd fram til i dag nettopp fordi de hang høyt under hvelvet og ikke var i veien for noen, av og til i fire-fem århundrer.
Historikere advarer samtidig mot å være for bastante. Det finnes som regel ingen dokumentasjon på hvorfor et bestemt utstoppet dyr ble hengt opp, så forklaringene bygger på indirekte opplysninger og forblir derfor teorier.
Lignende skikker er også kjent for andre gjenstander: hvalbein som ribbein fra en kjempe, narhvaltann som enhjørningens horn. Mekanismen var den samme, en sjelden gjenstand fikk en forklaring fra fortellinger folk allerede kjente.
Hvorfor hang man utstoppede krokodiller i kirker?
Hva var slike hengende gjenstander på sin tid?
Kilder
- Utstoppede krokodiller som hang under hvelvene i kirker, er dokumentert i flere europeiske kirker. De knyttes til gaver fra reisende, offergaver gitt etter løfter og oppfatningen av dyret som en legemliggjøring av dragen i helgenfortellinger. Dokumentasjon av motivene bak de fleste konkrete tilfellene er ikke bevart
Neste i serien «Drager»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 2 til i appen
