NB
Last nedLast ned

Hva som egentlig ligger bak latskap

Miqo-redaksjonen · 2 kilder

Hjernen beregner kostnad, ikke karakter

Når du ikke klarer å få deg selv til å åpne et dokument, kan det virke som et spørsmål om viljestyrke. Eksperimenter viser noe annet: Folk vurderer innsatsen som en kostnad og trekker den fra verdien av belønningen. De velger den samme belønningen oftere når arbeidet er kortere. «Jeg vil ikke» betyr oftere «dette koster for mye i forhold til det jeg får».

Derfor kan den samme kvinnen være «lat» når det gjelder en rapport, men slett ikke lat når hun reparerer sykkelen sin. Latskap er ikke en diagnose, men et symptom. Det finnes ingen streng klassifisering av årsakene, men i praksis er det nyttig å skille mellom tre, og de oppleves nesten like. Den første er høy startkostnad: Oppgaven er ikke vanskelig, bare uhåndterlig, og det er uklart hvor du skal begynne. Hjernen vurderer ikke hele arbeidet, men det første steget, og det virker dyrere enn det er. Den andre er lave forventninger: Du tror ikke at det vil gå bra, så innsatsen føles bortkastet på forhånd, og du trekkes mot noe der resultatet er garantert. Den tredje er en ubehagelig følelse: Det handler ikke om oppgaven, men om følelsen som følger med den, som kjedsomhet, skam over den forrige versjonen eller frykt for å bli vurdert. Du unngår følelsen, ikke arbeidet.

Forskjellen er viktig, fordi tiltakene er forskjellige. Ved høy startkostnad gjør du det første steget mindre. Ved lave forventninger må du først gi deg selv bevis på at du får det til. Når det handler om en følelse, må du jobbe med den. Oppfordringer til disiplin virker ikke her.

Hvorfor det føles godt å utsette nå, men dårlig senere

Det finnes en forklaring som beskriver hvorfor denne vanen er så seiglivet: Utsettelse reparerer humøret ditt akkurat nå. I det øyeblikket du lukker fanen med oppgaven, forsvinner den ubehagelige følelsen, og hjernen husker: det virket. At det blir verre om en time, tas ikke med i beregningen.

Lettelse

UtsattSkyldfølelse og samme oppgave

Humør: når oppgaven er utsatt, bedres det i en time, så blir det verre

I en kjent studie var studenter som ventet til siste liten, mindre stresset i begynnelsen av semesteret, men mot slutten hadde de mer stress og flere helseplager. Det er ett utvalg, men mønsteret er kjent: Gevinsten er liten og kommer med en gang, mens prisen kommer senere.

Hvile og unngåelse ser like ut

Her oppstår en forvirring som kan koste dyrt. Du ligger der med telefonen og vet ikke om du hviler eller gjemmer deg. Stillingen er den samme, men de to tingene er motsetninger. Du kan skille dem fra hverandre ved å se på hva som er igjen etter en halvtime.

Hvile

Du valgte den selv og vet når den tar slutt. Etter en halvtime har du mer overskudd, oppgaven er fortsatt der, og du føler deg rolig.

Unngåelse

Den skjer av seg selv og har ingen slutt. Etter en halvtime har du like mye eller mindre energi, oppgaven har vokst, og du kjenner uro i bakgrunnen.

Test deg selv1 / 2

Hva hjelper hvis en oppgave virker for uhåndterlig?

Kilder

  1. Basert på modeller av motivasjon som en beregning av «innsats mot gevinst» og forskning på prokrastinering som en måte å reparere humøret på (Sirois & Pychyl, 2013)
  2. studentdata fra Tice & Baumeister, 1997

Neste i serien «Latskap og motivasjon»

5 artikler i sin helhet på nettstedet, 5 til i appen

Alle artikler

5 artikler til i serien finner du i appen

De ligger under «Psykologi → Latskap og motivasjon». Gratis.

Quiz · 22 spørsmålHvor godt kjenner du «Latskap og motivasjon»?