Hva som egentlig ligger bak latskap

Når du ikke klarer å få deg selv til å åpne et dokument, kan det virke som et spørsmål om viljestyrke. Eksperimenter viser noe annet: Folk vurderer innsatsen som en kostnad og trekker den fra verdien av belønningen. De velger den samme belønningen oftere når arbeidet er kortere. «Jeg vil ikke» betyr oftere «dette koster for mye i forhold til det jeg får».

Derfor kan den samme kvinnen være «lat» når det gjelder en rapport, men slett ikke lat når hun reparerer sykkelen sin. Latskap er ikke en diagnose, men et symptom. Det finnes ingen streng klassifisering av årsakene, men i praksis er det nyttig å skille mellom tre, og de oppleves nesten like. Den første er høy startkostnad: Oppgaven er ikke vanskelig, bare uhåndterlig, og det er uklart hvor du skal begynne. Hjernen vurderer ikke hele arbeidet, men det første steget, og det virker dyrere enn det er. Den andre er lave forventninger: Du tror ikke at det vil gå bra, så innsatsen føles bortkastet på forhånd, og du trekkes mot noe der resultatet er garantert. Den tredje er en ubehagelig følelse: Det handler ikke om oppgaven, men om følelsen som følger med den, som kjedsomhet, skam over den forrige versjonen eller frykt for å bli vurdert. Du unngår følelsen, ikke arbeidet.

Forskjellen er viktig, fordi tiltakene er forskjellige. Ved høy startkostnad gjør du det første steget mindre. Ved lave forventninger må du først gi deg selv bevis på at du får det til. Når det handler om en følelse, må du jobbe med den. Oppfordringer til disiplin virker ikke her.

Det finnes en forklaring som beskriver hvorfor denne vanen er så seiglivet: Utsettelse reparerer humøret ditt akkurat nå. I det øyeblikket du lukker fanen med oppgaven, forsvinner den ubehagelige følelsen, og hjernen husker: det virket. At det blir verre om en time, tas ikke med i beregningen.

I en kjent studie var studenter som ventet til siste liten, mindre stresset i begynnelsen av semesteret, men mot slutten hadde de mer stress og flere helseplager. Det er ett utvalg, men mønsteret er kjent: Gevinsten er liten og kommer med en gang, mens prisen kommer senere.

Her oppstår en forvirring som kan koste dyrt. Du ligger der med telefonen og vet ikke om du hviler eller gjemmer deg. Stillingen er den samme, men de to tingene er motsetninger. Du kan skille dem fra hverandre ved å se på hva som er igjen etter en halvtime.