Hvorfor arbeidet vokser
Den første grunnen er mangel på grenser. Når fristen ligger langt fram i tid, blir oppgaven som en formløs sky: Det er uklart hva som regnes som ferdig, og enhver forbedring virker nyttig.
Den andre er at vi planlegger baklengs fra fristen. Vi anslår ikke «hvor lang tid det vil ta», men «når det skal leveres», og tilpasser tempoet etter datoen. Derfor får vi det velkjente mønsteret: tre uker uten å gjøre noe og to netter med arbeid.
Endeløse endringer, prøving av alle mulige skrifttyper, lesing av ekstra kilder. Arbeidet finner stadig noe å holde på med.
Det blir straks tydelig hva som er nødvendig, og hva som bare er pynt. Du blir nesten alltid ferdig i tide.
Den tredje grunnen er perfeksjonisme uten ende. Hvis målet for når noe er ferdig, ikke er definert, tar følelsen av «bra nok» over, og den kommer senere jo mer tid du har til overs.
Slik gir du oppgaven form
Definer hva som er ferdig. Ikke «lage en presentasjon», men «10 lysbilder, hvert med én tanke». Da avsluttes arbeidet etter en tydelig standard, ikke etter en følelse.
Sett en kortere frist. En intern frist 1-2 dager før den egentlige fristen fjerner den ekstra tiden som oppgaven ellers kan vokse inn i.
Del opp i én-timesbiter. En time er et nyttig intervall: Da ser du om du faktisk kommer framover, eller bare finpusser noe uviktig.
Spar småtingene til senere. Det er lurt å samle småting som dukker opp mot slutten, på en egen liste, og ta dem i én omgang i stedet for underveis.
En viktig presisering: Dette fungerer for oppgaver med et tydelig resultat. Når en oppgave krever søking og tenking, gjør en kortere frist deg ikke raskere - den senker bare kvaliteten, og det er viktig å skille mellom de to.
En annen observasjon fra praksis er at det som oftest vokser, er det du ikke har lyst til å begynne på. En oppgave med et ubehagelig første steg blir dekket av forberedelser, og forberedelsene ser ut som arbeid selv om de ikke er det.
Hvorfor tar en oppgave all tiden som er satt av til den?
Hva hjelper deg å hindre at en oppgave vokser?
Kilder
- Observasjonen om at arbeidet fyller den tiden som er satt av til det, ble formulert av Cyril Northcote Parkinson i 1955 som et ironisk essay, ikke som en målt lov. Effekten av strenge frister er studert i atferdsforskning: Korte frister gjør det mer sannsynlig at arbeidet blir ferdig i tide, men ved oppgaver som krever at man finner en løsning, kan de redusere kvaliteten
Neste i serien «Latskap og motivasjon»
5 artikler i sin helhet på nettstedet, 5 til i appen
