NB
Last nedLast ned

Hva fargen på klær betydde før

Miqo-redaksjonen · 1 kilde

Farge er prisen på fargestoffet

Stoffet er fargeløst i seg selv, så alt avhenger av fargestoffet. For å få en mettet, holdbar nyanse trengs råvarer, tid og en dyktig farger. Forskjellen mellom en billig og en dyr farge kunne være på flere hundre ganger, og slik ble nyansen et budskap om den som bar den.

Så lenge fargestoffet kom fra naturen, var en sterk farge umulig å etterligne. Den fungerte som en prislapp som var synlig på lang avstand.

  • Purpur. Det ble utvunnet fra sjøsnegler, og det gikk med tusenvis av sneglehus til ett gram fargestoff. Bare herskere fikk lov til å bruke det.
  • Sterk rød. Den ble laget av insekter som ble samlet inn for hånd. Den var dyr og holdbar, og var en yndet farge blant adelen og kardinalene.
  • Dyp svart. Den virker enkel, men en jevn svartfarge krevde gjentatt farging. Den ble et tegn på velstående byborgere og det spanske hoffet.
  • Blå. I Europa ble den laget av en plante som vokste overalt. Derfor var blått lenge fargen på alminnelige klær, før indigo ble billigere.

Gult har en egen historie. I noen byer måtte mennesker som myndighetene ønsket å skille ut fra resten, bruke gult, og fargen fikk et dårlig rykte, ikke på grunn av fargestoffet, men på grunn av hva den ble brukt til. Dette handlet ikke lenger om pris, men om å merke mennesker.

Da farge ble bestemt ved lov

I middelalderbyer og byer i tidlig moderne tid gjaldt det lover mot overdådighet: De bestemte hvilke stoffer og farger ulike mennesker kunne bruke. Offisielt ble dette begrunnet med hensynet til moralen, men i praksis beskyttet lovene grensen mellom samfunnsklassene mot nyrike byborgere.

Disse lovene fungerte dårlig. Kjøpmenn fant måter å omgå dem på, mens myndighetene stadig ga ut forbud på nytt - et sikkert tegn på at folk brøt dem. Likevel viser selve forsøket hvor alvorlig man så på fargen som et kjennetegn.

Hvorfor det tok slutt

På midten av 1800-tallet fremstilte en kjemistudent ved et uhell det første sterke syntetiske fargestoffet mens han forsøkte å syntetisere en medisin. I løpet av noen tiår kom det billige, holdbare farger i alle nyanser, og forbindelsen mellom farge og rikdom ble brutt.

Fra da av måtte status vises på andre måter: gjennom snitt, stoff, merke og hva som passet seg. Fargen ble bare igjen i uniformer og seremonier, der betydningen bestemmes av regler og ikke av pris.

Les resten i Miqo-appen

1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Historie → Fortidens mote»

QR-kode for å laste ned Miqo-appen

Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.

Kilder

  1. William Perkin fremstilte det første syntetiske anilinfargestoffet i 1856. Lover mot overdådighet, som begrenset bruken av farger og stoffer, gjaldt i europeiske byer fra 1200-tallet