Ordet røper opprinnelsen
På sumeriske tavler betydde ordet for kostnaden ved et lån også kalv. På gammelgresk ble kostnaden ved et lån kalt et ord som betydde «avkom» eller «det som er født». Metaforen var den samme i ulike språk.
Logikken er lett å forstå. En utlånt flokk fikk faktisk avkom, og utlånt korn ga avling, så det å levere tilbake mer enn man hadde lånt, så ikke ut som en oppfinnelse, men som en enkel beskrivelse av det som skjedde av seg selv.
Metaforen ble også hovedargumentet mot renter. Hvis sølv ikke kan frembringe noe av seg selv, betyr det å ta betalt for å låne det ut at man tar noe ut av ingenting, slik resonnerte en berømt gresk filosof, og argumentet hans ble gjentatt i halvannet tusen år.
Senere forbud bygde på denne tanken. På ulike tidspunkter begrenset eller forbød forskjellige tradisjoner det å kreve renter på lån, og selve virksomheten ble regnet som uverdig for et fritt menneske.
Slik ble forbudet omgått
Den vanligste metoden var en veksel med valutaveksling. Pengene ble gitt i én by, tilbakebetalt i en annen og i en annen valuta, og forskjellen i valutakurs var betalingen, uten formelt å bli kalt renter.
Den andre metoden var å delta i en virksomhet. Utlåneren fikk ikke betaling for tiden, men en andel av fortjenesten og en del av risikoen, og denne formen ble regnet som akseptabel fordi utlåneren delte mulige tap med låntakeren.
Gradvis endret holdningen seg. Da handelen begynte å kreve større investeringer, godtok man at et lån hadde en pris, og bare diskusjonen om hvor høy den kunne være, gjenstår og pågår fortsatt.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Historie → Penger i historien»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- De eldste vitnesbyrdene om lån med renter kommer fra Mesopotamia og er knyttet til korn og husdyr
- sumerisk og gresk terminologi brukte bildet av avkom. Begrensninger på å kreve renter ble omgått gjennom vekselhandel med valutaveksling og avtaler om deling av fortjenesten