Hvorfor arbeidere for første gang kunne forhandle etter pesten
Pesten kom med handelsskip: høsten 1347 brakte genovesiske skip den til Messina, og derfra spredte den seg langs havner og veier - til Italia, Frankrike, England, de tyske områdene og Skandinavia. En landsby kunne miste halvparten av innbyggerne sine på en måned. Innen 1351 hadde sykdommen feid gjennom nesten hele Europa.
Så begynte noe mindre åpenbart. Åkrene, møllene, kornlagrene og buskapen var fortsatt der - menneskene som drev dem, var borte. For første gang på århundrer var det færre arbeidere enn jobber. En bonde som tidligere hadde klamret seg til jordstykket sitt, kunne nå dra dit det ble tilbudt mer - og få arbeid.
Europas befolkning rundt 1400 - omtrent så stor andel av nivået før epidemien
Myndighetene forsøkte å snu utviklingen med lover. I England forbød en forordning fra 1349 og arbeiderstatuttet fra 1351 arbeidsgivere å betale mer enn før pesten; lignende bestemmelser kom i Frankrike og Castilla. De fungerte dårlig: Arbeidsgiverne måtte fortsatt betale mer, bare i det stille. Europa nådde ikke tilbake til den tidligere folkemengden før på 1500-tallet: I to århundrer forble arbeidskraften dyr, og i vest ga pliktarbeid gradvis plass til lønnsarbeid og avgiftsbetaling.
40 dager i havnen: Slik oppsto karantenen
Byene forsto at sykdommen kom med mennesker og last lenge før de visste hva som forårsaket den. I 1377 bestemte Ragusa - dagens Dubrovnik - at reisende fra pestbefengte steder måtte vente 30 dager på et anvist sted før de fikk komme inn i byen. Senere økte perioden i havnene til 40 dager. Det italienske quaranta, som betyr «40», ga oss ordet «karantene».
Samtidig oppsto midlertidige sanitærkommisjoner; i italienske byer ble de til permanente tjenester som telte de døde, stengte hus og kontrollerte reisende. Smitteårsaken ble ikke identifisert før på slutten av 1800-tallet - men prosedyren, utviklet i blinde, virket uten at man kjente årsaken. Av de tre svarene på pesten var det bare dette som virket. Lønnslovene mislyktes nesten overalt. Det tredje svaret var å lete etter syndebukker: I 1348-1349 ble jøder anklaget for å forgifte brønner, og samfunnene deres ble angrepet. Pavens forbud stanset det ikke.
Dette betyr ikke at pesten i seg selv skapte et nytt Europa. Øst for Elben skjedde det motsatte: Innen 1500-tallet hadde bøndenes avhengighet bare blitt sterkere. Den samme sykdommen, et annet resultat - det avgjørende var hvem som kunne bestemme betingelsene i hver region. Historikere diskuterer fortsatt pestens forbindelse med renessansen.
- Se ikke etter antallet døde, men etter hva det ble mangel på etter katastrofen.
- Se hvem som kunne bestemme betingelsene i regionen - det avgjorde utfallet.
- Skill mellom lovteksten og hvordan den ble håndhevet.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mørk historie → Epidemier»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Anslagene over tap varierer: Det vanligste anslaget er en tredjedel til halvparten av befolkningen, og mer i enkelte områder. Datoene bygger på dokumenter fra 1300-tallet: Englands arbeiderstatutt fra 1351 og Ragusas forordning fra 1377