Slik samler svindlere inn et dossier om deg via sosiale medier

En åpen profil er mer enn bare bilder. Der kan man se byen din, arbeidsplassen din, ferien fra forrige uke, hundens navn, navnet på skolen din i en klassevenninnes kommentar og kretsen av mennesker du stoler på. Kontoen din kan være privat - det gjør bildet mindre, men visker det ikke ut: noe av det finnes utenfor profilen din. Et bilde av en venninne er offentlig, og bildeteksten forteller hvor du var, når og sammen med hvem; en kommentar under en annens innlegg er synlig for alle, og navnet på en kollega eller skolen din dukker opp i samtalen, ikke i profilen din; deltakere i chatter, gjester på arrangementer og følgere blir stående i offentlige lister. Hver detalj er ufarlig for seg. Samlet blir de til et påskudd - en troverdig grunn til å skrive til deg akkurat nå.

Derfor begynner en overbevisende melding nesten aldri med en forespørsel. Først kommer gjenkjennelsen: en kollega nevnt ved navn, en henvisning til en reise, en kjent detalj. Gjenkjennelsen fjerner det første spørsmålet: «Hvem er dette egentlig?» - og så er du allerede i gang med å snakke i stedet for å sjekke.

Disse påvirkningsteknikkene er ikke nye og ble beskrevet lenge før sosiale medier - Robert Cialdini skrev om dem. Ingen av dem overbeviser gjennom logikk. Alle gjør det samme: De forkorter tiden mellom «noen skrev til meg» og «jeg svarte».

Det første virkemiddelet er å gi først: De hjalp deg, sendte noe nyttig eller svarte om natten. Du føler deg i gjeld - og den neste forespørselen høres ut som en rettferdig byttehandel. Det andre er at vinduet lukkes: Tilgangen forsvinner, søknaden din utløper, eller du må svare i dag. Tidsmangelen er ikke en detalj i historien, men selve virkemiddelet.

Det tredje er en stemme ovenfra: kundestøtte, regnskapsavdelingen, en leder eller sikkerhetsavdelingen. Rollen er viktigere enn personen: Den blir sjelden kontrollert fordi det føles ubehagelig. Det fjerde er at alle andre allerede har gjort det: «De andre i gruppen har sendt det», «alle gjør det». Henvisningen til andre erstatter en undersøkelse av saken.

Alle fire har ett fellestrekk, og du kan se det uten å kunne noe om sikkerhet: Du blir stresset til å handle, samtidig som du blir bedt om å gi fra deg noe - en kode, en fil, tilgang eller en bekreftelse. Forespørselen kan være helt liten. Det viktige er ikke hva de ber om, men hva du ikke får tid til å tenke over.

Farten har virkelig betydning her. I Verizons rapporter om undersøkelser av datainnbrudd blir mennesker oppgitt som en medvirkende faktor i de fleste tilfellene, og det går sekunder, ikke minutter, fra en e-post åpnes til en lenke klikkes på.