Underverdenens tre deler
- Elysium: for helter og gudenes yndlinger - et lyst sted med et liv slik vi kjenner det
- Asfodelmarkene: for de fleste - en tilværelse uten lidelse og mening
- Tartaros: for dem som krenket gudene - evig straff, tilpasset hver enkelt
- Elven ved inngangen: uten begravelse og betaling til ferjemannen kom sjelen ingen vei
Det andre nivået er det som virker mest fremmed for oss. Tanken om at rettskaffenhet fører til et godt sted, gjelder knapt her: Folk endte på markene, ikke på grunn av syndene sine, men ganske enkelt fordi de var vanlige.
Navnet kommer fra en plante - en nøysom blomst som vokste i mager jord og på graver. Blek, grå og overalt - et passende bilde på et sted der ingenting skjer.
Slik så man det for seg
I denne forestillingen husket ikke skyggene hvem de var, og de snakket først etter at de hadde fått blod. I diktet møter en helt den største krigeren i underverdenen og hører ham si at det er bedre å være gårdsarbeider hos en fattig mann mens man lever, enn konge blant de døde.
Denne setningen sier mer om kulturens syn på døden enn noen beskrivelse kunne gjort. Etterlivet ga verken trøst eller frykt: Det var verre enn ethvert liv, og derfor satte man større pris på berømmelse enn på det som kom etter døden.
Derfor var det viktig å bli husket. Den eneste virkelige fortsettelsen var berømmelse: et navn folk gjentok, en sang de sang om deg. Det var grekernes udødelighet.
Senere endret bildet seg. Senere læretradisjoner introduserte forestillinger om dom og sjelenes vandring, og tanken på belønning for rettskaffenhet fortrengte gradvis de grå markene - men i de tidlige tekstene finnes den ennå ikke.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mytologi → Livet etter døden»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- I tidlige greske forestillinger var underverdenen delt inn i områder for helter, de fleste døde og de straffede
- skyggene ble beskrevet som fratatt hukommelse og styrke. Forestillinger om dom etter døden og sjelens vandring dukker opp i senere tradisjoner