Hvor forbudet kommer fra
Det første punktet forklarer også den andre delen av ordtaket, den om penger. Vinden blåser bort, ikke inn; derfor ble plystring knyttet til tap av velstand, en forestilling som har overlevd uten noen forbindelse til havet.
Lignende forbud finnes langt utenfor Europa: ikke plystre om natten, ikke plystre innendørs, ikke plystre når du ser nordlyset. Likheten skyldes ikke en felles kilde, men selve lydens egenskaper, den er skarp, retningsbestemt og ligner et rop.
Plystring skiller seg ut fra andre lyder. Den høres langt, er lett å skille fra bakgrunnsstøy og høres ikke ut som tale, nettopp derfor brukes den til å kalle på hunden, til signaler i fjellet og til kommandoer under jakt.
Slik kan du lese det i dag
Etnografer beskriver slike regler ikke som overtro, men som måter å markere rom på. Forbudene viser hvor mennesker i den epoken trakk grensen mellom det som var deres, og det som tilhørte andre, og hvilke handlinger som overskred den.
Forbudet viste seg å være bemerkelsesverdig seiglivet. Det overlevde både forklaringen om vinden og forklaringen om onde ånder; i dag gjentar mennesker som ikke tror på noen av delene, det som en vane, ikke som en overbevisning.
Slik fungerer overtro generelt. Det er meningsløst å teste den, fordi den ikke trenger bekreftelse: Den holdes i live av gjentakelse og av at det føles litt ubehagelig å bryte den, mens det ikke koster noe å følge den.
Hva knyttes forbudet mot å plystre til?
Hvorfor varer slike forbud så lenge?
Kilder
- Forbudet mot å plystre innendørs er dokumentert i ulike kulturer og knyttes til forestillinger om å påkalle vinden og tiltrekke seg overnaturlige krefter
- den maritime tradisjonen med forbud mot plystring om bord på et fartøy er beskrevet separat. Etnografer ser slike regler som en måte å markere hva som var ens eget, og hva som tilhørte andre
Neste i serien «Overtro»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
