Det som skjedde i filmen
Handlingen er enkel: Ektemannen vil få tak i verdisaker som er gjemt i huset, og driver derfor kona til å tvile på sin egen fornuft. Han gjemmer ting og sier at hun har mistet dem. Han hører skritt på loftet sammen med henne, men hevder at det ikke var noen skritt.
Lyset er den avgjørende detaljen. Lampene blir svakere når han slår på lyset ovenpå - altså er det noen der oppe. Kona ser det med egne øyne, men får gang på gang høre at ingen har dempet lyset. Troen på det hun ser, er det siste som bryter sammen.
Slik skiller det seg fra en vanlig uenighet
Vi husker ting forskjellig, og begge kan ta feil. Vi diskuterer en hendelse.
Den ene erklærer gang på gang at den andres oppfatning er feil. Diskusjonen handler ikke om hendelsen, men om hvorvidt du kan stole på deg selv.
Forskjellen ligger i mønsteret og retningen. Folk husker faktisk ting forskjellig, og det er normalt. Tegnet på noe annet er dette: Hvis bare den ene tar feil igjen og igjen, mens den andre aldri gjør det, handler det ikke lenger om hukommelse.
Det siste punktet gjør taktikken robust. Så lenge det finnes mennesker du kan spørre «så du det også slik?», kommer bildet i fokus igjen. Derfor er det å snevre inn omgangskretsen ikke en bieffekt, men en forutsetning for at det hele skal fungere.
Vær forsiktig med ordet
Begrepet har blitt populært, og nå bruker folk det om enhver uenighet. Det er skadelig: Hvis hvert «jeg husker det ikke slik» kalles gaslighting, slutter ordet å vise til det det ble laget for å beskrive, og virkelige tilfeller drukner i støyen.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Relasjoner → Røde flagg»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Navnet på taktikken kommer fra Patrick Hamiltons skuespill fra 1938 og filmatiseringen fra 1944. Begrepet ble først langt senere etablert i psykologisk litteratur, i andre halvdel av 1900-tallet