Hvor uvanlig er det
De fleste planeter har bare en liten aksehelning: Jordas er 23 grader, og det er nok til å skape årstidene. Uranus heller nesten 98 grader, noe som betyr at aksen ligger nesten i baneplanet, og polene peker etter tur rett mot sola.
Disse tallene leder til det merkeligste. Ved Uranus' poler går sola ikke ned på 42 år i strekk, og så står den ikke opp på 42 år til. Ingen annen planet i solsystemet har årstider som dette.
23 graders helning. En snurrebass: aksen peker til siden, og årstidene er milde
98 graders helning. Et hjul: polen peker mot sola, og årstidene varer i 42 år
Hvor kom helningen fra
Hovedteorien er et sammenstøt. Det unge solsystemet inneholdt mange store legemer, og en kollisjon med et objekt på størrelse med jorda kan ha veltet planeten. Teorien har ett svakt punkt: Et enkelt sammenstøt burde ha spredd månene, men de går i ordnede baner.
Månenes og ringenes bevegelser gir det viktigste hintet. Alle går i bane i ekvatorplanet, altså heller de sammen med planeten. Det betyr at helningen oppsto tidlig, mens det fortsatt fantes en skive av materiale rundt Uranus, som månene senere ble dannet av.
Det leder til mer presise varianter: ikke ett, men flere sammenstøt, eller en langsom velting påvirket av en måne som senere forsvant. Beregninger viser at hvert av scenariene er mulig, men de tilgjengelige dataene kan ikke skille mellom dem.
Hvorfor vet vi så lite
Bare ett romfartøy har nærmet seg Uranus, og det var i 1986. Det fløy forbi i løpet av noen timer og rakk å ta bare ett øyeblikksbilde. Alt annet vet vi fra observasjoner på stor avstand.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Verdensrommet → Naboene våre i solsystemet»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Uranus' aksehelning og baneparametere er nøyaktige målinger. Hypoteser om helningens opprinnelse har vært diskutert siden 1990-tallet
- den eneste forbiflyvningen ble gjennomført av romfartøyet Voyager 2 i 1986