Slik foregikk det
- VannprøvenEn bundet person ble senket ned i vannet. Man mente at rent vann ville avvise den skyldige, og den som fløt opp, ble erklært som løgner.
- Glødende jernDen anklagede bar et stykke jern noen skritt. Hånden ble bandasjert, og etter noen dager undersøkte man hvordan brannsåret så ut.
- TvekampTvisten ble avgjort i en kamp. Man mente at den som hadde sannheten på sin side, ville vinne, mens en svakere person kunne stille med en stedfortreder.
Legg merke til det andre tilfellet: Dommen ble ikke basert på selve brannsåret, men på hvordan det så ut flere dager senere. Presten som undersøkte såret, tok avgjørelsen, og det var her systemet fikk en viss fleksibilitet.
Hvorfor det kan ha fungert
Det finnes en forklaring som høres overraskende ut, men som passer godt med kildene. Hvis en person oppriktig tror at en høyere makt vil peke ut den skyldige, forventer den skyldige å bli avslørt, mens den uskyldige forventer å bli frikjent. Begge oppfører seg annerledes allerede før prøven.
Den skyldige gikk oftere med på en avtale, tilsto eller unngikk rettssaken. De som faktisk kom så langt som til prøven, var for det meste personer som var sikre på at de var uskyldige, og i kildene finnes det faktisk mange utfall som frikjente dem, langt flere enn man skulle forvente av glødende jern.
Prøven sorterte ikke ut folk på grunn av brannsåret, men tidligere: Det var hovedsakelig de som trodde de ikke hadde noe å frykte, som nådde fram til den.
I tillegg hadde den som vurderte resultatet, stor frihet. Presten kjente lokalsamfunnet, kjente ryktene og kunne tolke såret slik han mente var rettferdig. Formelt var det den høyere makten som tok avgjørelsen, men i praksis var det en person som både hadde informasjon og en grunn til ikke å ta feil.
Hvordan det endte
På begynnelsen av 1200-tallet forbød kirken geistligheten å delta i slike prøver, og uten denne velsignelsen mistet de sin betydning. Vitneforklaringer, etterforskning og juryrettssaker tok gradvis over, altså menneskelig etterprøving i stedet for guddommelig dom.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mørk historie → Henrettelser og rettssaker»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Gudsdommer ble brukt i middelalderens Europa fram til geistligheten ble forbudt å delta i dem etter et vedtak i Det fjerde Laterankonsilet i 1215. Forklaringen basert på selvseleksjon blant troende deltakere er foreslått i arbeider innen rettsøkonomi