Hvordan propaganda overbeviste hele folk

I 1933 begynte Tyskland å produsere «folkets radioapparat» - billig og med vilje enkelt. Det tok tydelig inn stasjoner i nærheten, mens det var vanskelig å nå fram til fjerne stasjoner, også utenlandske. Samtidig ble høyttalere hengt opp i fabrikker og på offentlige plasser. Radio sluttet å være noe for de få og ble en del av hverdagen.

Mot slutten av 1930-tallet hadde omtrent 7 av 10 tyske husholdninger et radioapparat - en av de høyeste andelene i verden. I seg selv overbeviser det ingen. Det gjør noe annet: Budskapet har ingen konkurrenter, og det finnes ingenting å sammenligne det med.

I 1977 viste psykologer noe enkelt: Folk vurderer en påstand de har hørt før, som mer sannsynlig sann - ganske enkelt fordi den føles kjent. Hjernen forveksler det at noe er lett å gjenkjenne, med sannhet. Effekten er svakere hvis du vet nøyaktig hva som er sant, men selv da forsvinner den ikke helt.

Det andre laget er synlig enighet. Når den samme tanken høres overalt, bestemmer den som er uenig, seg for at hun er den eneste, og tier. De andre tolker stillheten hennes som enighet. På 1950-tallet ble dette testet i et laboratorium: En person skulle vurdere lengden på en linje etter at hele gruppen hadde gitt et åpenbart feil svar i kor.

Ingen truet noen eller diskuterte engang. Det var nok at alle rundt dem sa det samme - akkurat den effekten et monopol på en informasjonskilde skaper.

Økonomer sammenlignet områder i Tyskland etter styrken på radiosignalet. Etter 1933 økte radioen støtten til nazistene merkbart der de allerede var blitt møtt med toleranse. Men før 1933, mens republikken kontrollerte eteren, reduserte den samme radioen faktisk støtten til nazistene. Verktøyet er det samme; retningen avhenger av hvem som holder mikrofonen, og hvilken grunn signalet treffer.

Derfor fungerer masseoverbevisning nesten aldri som et kupp. Den fungerer som forsterkning: Et høylytt mindretall begynner å høres ut som hele folket, mens de uenige er de første som tier.

Det peker mot et enkelt forsvar. Et budskap du får lyst til å dele med én gang, er vanligvis laget for å deles med én gang. En pause på noen få åndedrag gjenoppretter forskjellen mellom «jeg er enig i dette» og «jeg hørte dette akkurat nå».