Diskusjonen handler ikke om avslaget, men om den brutte forventningen
Når det føles ubehagelig å si «nei», sier du nesten aldri «ja». Du sier «jeg skal se», «jeg skal prøve» eller «hvis det går». Du føler at du har holdt en utvei åpen. Personen overfor deg hører noe annet: en mulighet det går an å planlegge med.
Så bygger personen noe på denne muligheten - planlegger dagen, avlyser en reserveplan eller sier til en tredjeperson at saken er avgjort. Når du ikke kommer, mister personen ikke hjelpen din, men sin egen plan. Og klagen handler ikke lenger om avslaget, men om at du sviktet.
Det er her misforståelsen ligger: Det kan virke som om et mildt svar reduserte konflikten. I virkeligheten utsatte og forsterket det konflikten, fordi det som står på spill når det først blir konflikt, ikke lenger er forespørselen, men tilliten.
- TirsdagDe ber deg jobbe i helgen. Du svarer: «Jeg skal se hvordan det går».
- TorsdagDu er allerede satt opp på vakten. For den som spør, er saken avgjort.
- LørdagDu kommer ikke på jobb. Dette er ikke lenger et avslag, men et brudd på avtalen.
- ResultatDiskusjonen handler ikke om forespørselen, men om det du visstnok lovet.
Hvorfor et kort «nei» irriterer mindre enn en lang forklaring
Det kan virke som om du sårer mindre jo mer detaljert du forklarer. Men hvert argument er et håndtak noen kan trekke i. Sier du at du er sliten, foreslår de at du hviler en annen dag. Sier du at det handler om tidsfrister, hjelper de deg med å flytte dem. En lang forklaring gjør avslaget til en forhandling, der du må si nei på nytt - og mer enn én gang.
Én kort grunn hjelper likevel: Den viser at det ikke handler om personen. I Ellen Langers kjente eksperiment fra 1978 var folk merkbart mer tilbøyelige til å la noen gå foran ved kopimaskinen når de la til «fordi» - selv når grunnen nesten var tom. Eksperimentet handlet om forespørsler, ikke avslag, og ved større forespørsler sluttet en tom grunn å virke. Det finnes ingen direkte parallell her, men logikken ligner: En uttalt grunn flytter svaret ditt fra «du betyr ikke noe for meg» til «slik er situasjonen akkurat nå».
Kan du ta rapporten? Jeg drukner i arbeid.
Nei, jeg kan ikke ta den denne gangen.
Finnes det virkelig ingen mulighet? Det tar bare et par timer.
Nei, det går ikke. Jeg har mine egne tidsfrister på fredag.
Greit, jeg finner noen andre.
Hvis fristen blir utsatt, si fra - da skal jeg se på det.
Hvis de spør igjen etter at du har sagt «nei», trenger du ikke finne et nytt argument: Gjenta det samme, med de samme ordene. En ny forklaring høres ut som forhandling; gjentakelse høres ut som et faktum. Og legg til ett konkret «men»: når du kan hjelpe, hva du kan gjøre i stedet, eller hvem andre de kan spørre. Et avslag uten et alternativ høres ut som en dør som smeller igjen, selv om det ikke var meningen.
Hvorfor kan «jeg skal se hvordan det går» føre til konflikt?
Hva hjelper hvis de spør igjen etter at du har sagt «nei»?
Kilder
- Teknikken med å gjenta den samme formuleringen er beskrevet i assertivitetstrening (Manuel Smith, «Når jeg sier nei, får jeg dårlig samvittighet», 1975)
- eksperimentet med kopimaskinen - Langer, Blank & Chanowitz, 1978
Neste i serien «Personlige grenser»
3 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
