Hjernen din bruker den nåværende tilstanden som utgangspunkt
Denne feilen har et navn: empatigapet mellom «varm» og «kald» tilstand. Økonomen George Loewenstein introduserte begrepet på 90-tallet; siden har effekten blitt undersøkt ved sult, smerte, utmattelse og frykt. Mekanismen er enkel: Når hjernen forestiller seg selv i en annen tilstand, begynner den ikke fra null. Den tar utgangspunkt i det den føler nå og justerer litt - og «litt» viser seg nesten alltid å være for lite.
Det virker begge veier. Når du er mett og uthvilt, tror du at du vil ha nok selvkontroll om kvelden: Sulten du forestiller deg, er svakere enn sulten i kroppen. Men når du er i en varm tilstand, føles den permanent, og du tar beslutninger som om den rolige versjonen av deg ikke finnes.
Det handler ikke om at du kjenner deg selv dårlig. Du kjenner deg selv bare så godt som du kan se deg selv fra ditt nåværende ståsted. Hvor stort gapet er, varierer mellom mennesker og situasjoner, men retningen er stabil: Fra en kald tilstand undervurderer man nesten alltid styrken i en varm tilstand.
Det blir tydeligst i planer. Du skriver ukeplanen når du er uthvilt og fordeler ting jevnt utover dagene - som om du vil ha like mye energi på torsdag som på mandag.
En skisse, ikke en måling: Planen fordeles jevnt, men energireservene dine fungerer ikke slik.
Den samme feilen blir til «du forstår meg ikke»
Når to mennesker er i ulike tilstander, forestiller hver av dem seg den andre ut fra sitt eget perspektiv. Du er rolig, så angsten hennes for morgendagens telefonsamtale får justeringen «det er jo ikke så farlig». Hun er inne i angsten sin, så roen din tolkes som likegyldighet.
Det ser man i eksperimenter: Folk ble spurt før og etter fysisk anstrengelse, og de som var opphetet, mente oftere at tørste var det vanskeligste for mennesker som hadde gått seg vill i skogen å holde ut. Din egen tilstand smyger seg inn i vurderingen av en annens tilstand, selv når det gjelder fremmede.
Det er her «hvis han virkelig elsket meg, ville han forstå hvor dårlig jeg har det» kommer fra. Å forstå en annens tilstand er en prognose fra ditt nåværende ståsted: En rolig person undervurderer styrken i andres smerte, selv når hun oppriktig ønsker å hjelpe. Derfor fungerer «bare kjenn etter hvordan jeg har det» dårlig - det er ingenting å kjenne. Det fungerer bedre å beskrive det.
- Spørre konkret: Hva er vanskeligst akkurat nå, og hva ville hjulpet?
- Stole mer på beskrivelsen hennes enn på gjetningen «hvis jeg var i hennes sted, ville jeg ...».
- Måle en annens tilstand mot din egen nåværende tilstand - det er kilden til feilen.
- Forvente at en nær person skal forstå det selv: Tilstanden din er ikke synlig fra en rolig tilstand.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Relasjoner → Empati»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Loewenstein G. Hot-cold empathy gaps and medical decision making. Health Psychology, 2005
- Van Boven L., Loewenstein G. Social projection of transient drive states. Personality and Social Psychology Bulletin, 2003