Hva Big Bang egentlig er

Når du hører «eksplosjon», ser du for deg et sted: Noe eksploderer i ett punkt, omgitt av tomrom, og fragmenter flyr ut i det. Big Bang var annerledes. Det fantes ikke noe tomrom å fly ut i, og heller ikke noe sted der det skjedde. Den varme, tette tilstanden fylte alt - også volumet der du befinner deg nå.

Det er ikke stoffet inne i rommet som utvider seg, men avstanden mellom ting. Det klassiske bildet er prikker tegnet på en ballong. Du blåser den opp, og hver prikk beveger seg bort fra alle de andre, selv om ingen av dem kryper over gummien. På overflaten av ballongen finnes det ikke noe punkt der alt begynte: Derfor har universet ikke noe sentrum, og enhver observatør ser det samme - galaksene beveger seg bort fra henne.

Navnet ble ikke funnet opp av teoriens opphavsmann. Astronomen Fred Hoyle, som forsvarte en konkurrerende modell med et evig univers helt til slutten av livet, brukte uttrykket i en radiosending på BBC i 1949 - mens han gjenfortalte en annens idé for å gi lytterne noe å holde fast i. Det blir ofte skrevet at han sa det hånlig; Hoyle selv benektet dette.

Det viktigste sporet er lys. Omtrent 380 tusen år etter begynnelsen var stoffet blitt så avkjølt at det ikke lenger var en ugjennomsiktig tåke, og strålingen kunne for første gang bevege seg fritt. Den beveger seg fortsatt og kommer fra alle retninger på himmelen samtidig: en jevn, kald bakgrunn på omtrent 3 grader over det absolutte nullpunktet. Den ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1965 og ble først tatt for forstyrrelser i en antenne.

Det andre sporet er sammensetningen. I løpet av de første minuttene, mens det fortsatt var varmt nok, rakk bare de letteste kjernene å dannes, og beregninger sier på forhånd hvilken blanding som burde oppstå. Observasjonene stemmer med beregningene.

Det teorien ikke gjør, er å beskrive selve «nulløyeblikket». Ligningene fungerer fra en svært tidlig varm fase, men bryter sammen i selve punktet: Der blir tettheten uendelig, og det er et tegn på at modellen har nådd grensen sin, ikke på at verden faktisk er slik. Spørsmålet om «hva som var før», har fortsatt ikke noe svar.