Hva fantes før Big Bang

I den generelle relativitetsteorien er tiden ikke en bakgrunn som hendelser utspiller seg mot, men en del av selve verdens struktur, sammen med rommet. Hvis du spoler utvidelsen bakover, kollapser begge til ett punkt, og å spørre hva som fantes før dette punktet, er omtrent som å spørre hva som ligger nord for Nordpolen.

Det finnes likevel et viktig forbehold. Kollapsen til ett punkt er det teorien forutsier når den presses til grensen for hva den kan brukes til. Under slike forhold slutter den å fungere: Vi trenger en teori som forener gravitasjon og kvantemekanikk, og en slik teori har vi ikke ennå.

En gruppe hypoteser sier at det ikke fantes noe punkt i det hele tatt. I stedet skjedde det en overgang fra en tidligere tilstand. I disse modellene trakk universet seg sammen og begynte deretter å utvide seg, og historien vår er bare én syklus i en lang rekke.

En annen sier at utvidelsen aldri tok slutt et annet sted. I dette bildet dannes områder som ligner vårt, som avleggere fra en bakgrunn som utvider seg evig, og hvert område har sitt eget tidsforløp. Da blir spørsmålet «før» til et spørsmål om «utenfor».

En tredje tilnærming prøver å beskrive begynnelsen ved hjelp av kvanteteori, der selve tidsbegrepet ikke oppstår med én gang. I disse modellene finnes det en grense, men den ligner ikke på et øyeblikk: Tiden oppstår gradvis, som en retning og ikke som et startpunkt.

Vurderingen er lav, ikke fordi hypotesene er dårlige. Vi kan bare observere det som skjedde etter at universet ble gjennomsiktig for lys, og alt som skjedde tidligere, rekonstruerer vi indirekte. Med de verktøyene vi har, kan vi ikke skille mellom modellene for begynnelsen.

Det finnes håp i to ting: spor etter svært tidlige hendelser i den kosmiske bakgrunnsstrålingen og gravitasjonsbølger som går gjennom plasma som er ugjennomsiktig for lys. Begge forskningsområdene utvikler seg, men har ennå ikke nådd den nødvendige følsomheten.