Minner følger ikke samme rekkefølge
Evnen til å knytte hendelser sammen til en historie utvikler seg gradvis og er svak før skolealderen. Sanseinntrykk lagres derimot helt fra begynnelsen. Det som blir igjen, er det som ikke trenger en fortelling: kulde, mørke, smaken av noe uvant, en lyd som fikk alle til å stivne.
- Sanseinntrykk: lukt, kulde, lyd
- Voksnes ansikter og stemmer
- Hendelsenes rekkefølge og mening
Øverst i pyramiden finner vi det som holder seg best, nederst det som går tapt først. Voksne husker vanligvis motsatt: datoer og rekkefølge, mens små detaljer blekner. Derfor kan et barns og en voksens fortelling om den samme dagen høres ut som fortellinger om forskjellige dager.
Det som oftest blir igjen
- Et voksent ansiktBarn leser andres sinnsstemning ut fra ansiktet og stemmen. En mors redsel huskes bedre enn selve hendelsen.
- MatHva de fikk, hva de manglet, og hva de spiste for første gang. Sult etterlater svært detaljerte minner.
- AvskjedØyeblikket da noen dro eller ikke kom tilbake, huskes mer presist enn det som skjedde før.
- En kjent tingEn leke, en kopp, et teppe. Noe som forble det samme mens alt annet forandret seg.
Legg merke til at denne listen nesten ikke inneholder krigen i seg selv. Et barn husker ikke hendelsesforløpet, men bruddet med det vante: skolen forsvant, hjemmet forandret seg, de voksne ble annerledes. Det er oftest dette bruddet, ikke farene i seg selv, som viser seg å være det vanskeligste.
Hvordan minner forandrer seg senere
Så begynner utfyllingen. Familien forteller hva som skjedde den gangen, og bruddstykkene faller på plass. Etter mange år er det vanskelig å skille mellom det en person opplevde, og det hun hørte: Det som blir fortalt videre, kjennes som et eget minne fordi hjernen ikke merker kilden.
Det betyr ikke at slike minner er falske. Sanseinntrykkene er vanligvis nøyaktige, mens koblingen til dato, sted og årsaker kommer fra familiens versjon. Derfor bruker historikere barns vitnesbyrd med forsiktighet og sjekker det faktiske hendelsesforløpet separat.
Observasjoner fra etterkrigsårene viste også noe annet viktig. Hvor alvorlige konsekvensene ble for barn, var mindre avhengig av hvor nær faren var, enn av om det fantes en stabil voksen i nærheten. Tilstedeværelsen av noen som oppførte seg forutsigbart, viste seg å være den beste tilgjengelige beskyttelsen.
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mørk historie → Barn i krig»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Rollen til en stabil voksen for barn i krigstid er beskrevet i observasjoner av Anna Freud og Dorothy Burlingham ved barnehjem i London på 1940-tallet. At opplevelser og ting man har hørt blandes sammen, er en kjent egenskap ved selvbiografisk hukommelse