Dette skrev Ovid
Den blinde spåmannen Tiresias sa til Narcissus' mor: Gutten skulle leve til han ble gammel hvis han ikke kjente seg selv. En merkelig spådom - vanligvis blir man rådet til å kjenne seg selv, ikke advart mot det. Den går bokstavelig talt i oppfyllelse.
Narcissus avviser alle som forelsker seg i ham, blant dem nymfen Ekho, som bare kan gjenta andres siste ord. En avvist beundrer ber gudene om straff: La ham forelske seg uten å få svar. Straffen ligger i den manglende gjengjeldelsen, ikke i speilet.
- SpådommenHan skal dø hvis han kjenner seg selv. Ikke «hvis han forelsker seg i seg selv».
- EkkoHun kan ikke snakke først - bare gjenta det en annen sier. Nok en kjærlighet uten svar i den samme historien.
- VannetHan strekker seg etter ansiktet, og det går i oppløsning når han tar på det. Hver gang.
- Iste ego sum«Dette er meg.» Narcissus skjønner det til slutt. Og det redder ham ikke.
Her er øyeblikket som oftest mangler i gjenfortellingene. Den latinske linjen «iste ego sum» kommer midt i scenen, ikke i det siste minuttet av livet hans. Han forstår det, men dragningen blir værende. Etter det ligger han ved vannet og vet hvem han strekker seg etter.
Narcissus beundret seg selv hele tiden fordi han mente at han var vakrere enn alle andre.
Først tok han speilbildet sitt for en fremmed, så kjente han seg selv igjen - og klarte likevel ikke å gå bort fra vannet. Innsikten fjernet ikke dragningen.
Hvorfor innsikten ikke fjerner dragningen
Et speilbilde er både den perfekte samtalepartneren og et tomt sted. Det svarer umiddelbart, gjentar hver bevegelse, sier aldri imot - og tilfører samtidig ingenting eget. Du får bekreftelse uten et møte.
Det er denne mangelen dragningen lever av. Før eller siden vil et levende menneske si «ja» eller «nei», og ventingen tar slutt. Et speilbilde sier ingen av delene, så historien kan ikke ta slutt - den kan bare brått avbrytes.
Svarer med én gang, gjentar deg, sier aldri nei - og tilfører aldri noe eget.
Svarer etter en stund, sier imot, kan si nei - og først derfor betyr «ja» noe.
Navnet kom inn i det medisinske vokabularet først mot slutten av 1890-årene: Leger brukte Narcissus som en praktisk metafor for å være forelsket i sitt eget bilde, og i 1914 befestet Freud begrepet i et eget verk, «Om narsissisme». Betydningen forskjøv seg fra kjærlighet uten svar til selvforelskelse - og skolegjenfortellingene fulgte den nye betydningen, selv om Ovid skrev noe annet.
Hvorfor klarte ikke Narcissus å gå fra vannet da han kjente seg igjen?
Hva hjelper deg ut av dragningen mot ditt eget speilbilde?
Kilder
- Ovid, «Metamorfoser», bok III - den tidligste utførlige versjonen av myten som er bevart
- linjen «iste ego sum» kommer der lenge før slutten
Neste i serien «Greske myter»
2 artikler i sin helhet på nettstedet, 3 til i appen
