Hvorfor tjue alternativer er vanskeligere enn tre
Du åpner en liste over serier og lukker den tjue minutter senere uten å ha satt på noe. Eller du klarer ikke å velge et kurs på en uke, selv om alle passer. Dette kalles valglammelse: For mange alternativer hjelper deg ikke å bestemme deg - det stopper deg. Følelsen er ikke «dette er vanskelig», men «jeg skal bare se litt til, så bestemmer jeg meg».
Den første grunnen er matematisk. For å ta et gjennomtenkt valg sammenligner du alternativene parvis. Tre alternativer gir tre par. Fem gir allerede ti. Åtte gir tjueåtte. Fra tre til åtte vokste listen mindre enn tre ganger, men sammenligningsarbeidet nesten ti ganger.
Den andre grunnen er kostnaden ved å velge bort noe. Når det er tre alternativer, velger du bort to. Når det er tjue - nitten, og nesten alle har noe det valgte alternativet ikke har. Hjernen rekker å forestille seg hvordan du vil angre på det du gikk glipp av, og denne forventningen om å angre tynger mer enn selve valget.
Da mister du også et holdepunkt. Jo lengre listen er, desto vanskeligere er det å si hva det riktige svaret egentlig ville vært - og uten et kriterium føles ethvert valg for tidlig. Du utsetter avgjørelsen til i morgen, og imens rekker listen å vokse.
- Mange alternativer
- Flere sammenligninger
- Frykt for anger
- Avgjørelsen utsatt
Når valglammelsen slår inn - og når den ikke gjør det
Det mest kjente forsøket om dette handlet om syltetøy. I 2000 satte Sheena Iyengar og Mark Lepper opp en smaksstand i en butikk: Seks sorter syltetøy noen timer, tjuefire andre. Flere stanset ved den store standen, men av dem som stanset, kjøpte rundt tre prosent noe, mot tretti prosent ved den lille. Det var ett felteksperiment i én butikk, men historien spredte seg gjennom bøker som en bevist lov.
I 2010 kom en oversikt over rundt femti lignende eksperimenter, og den gjennomsnittlige effekten var nær null. I noen studier var for mange alternativer et hinder, i andre endret det ingenting. Det ser ut til at lammelsen ikke alltid slår inn, men når du kjenner området dårlig, alternativene er vanskelige å sammenligne og det ikke finnes et klart kriterium. Når du vet nøyaktig hva du vil ha, er en lang liste langt mindre til hinder. Dette er altså ikke en lov, men avhenger av situasjonen. Dokumentasjonen er svak og sprikende, så det er mer ærlig å se valglammelse som en vanlig situasjon, ikke en regel som nødvendigvis gjelder for deg.
Hvorfor kan en lang liste med alternativer hindre deg i å velge?
Hva hjelper når du sitter fast i et valg?
Kilder
- Iyengar, Lepper. Når valgmuligheter demotiverer. Tidsskrift for personlighet og sosialpsykologi, 2000. Scheibehenne, Greifeneder, Todd. Kan det noen gang bli for mange alternativer? Tidsskrift for forbruksforskning, 2010. Chernev, Böckenholt, Goodman. Overbelastning av valg: En begrepsgjennomgang og metaanalyse. Tidsskrift for forbrukerpsykologi, 2015
Neste i serien «Beslutninger»
5 artikler i sin helhet på nettstedet, 5 til i appen
