En domstol for tro, ikke handlinger
Tyveri, slåssing og drap hadde ikke inkvisisjonen noe med å gjøre - det tok de verdslige domstolene seg av. Tribunalen undersøkte én ting: om du trodde riktig. I dokumentene het det ikke «forbrytelse», men «villfarelse», «mistanke om kjetteri» og «uforsiktig uttalelse».
Bare døpte ble stilt for retten: En udøpt jøde eller muslim var ikke underlagt tribunalets jurisdiksjon. Den spanske inkvisisjonen, opprettet i 1478, gikk ikke etter jøder, men etter konvertitter til kristendommen og deres etterkommere: De ble mistenkt for å ha vendt tilbake til den gamle troen hjemme. Dåpen åpnet veien inn i samfunnet og gjorde samtidig personen til gjenstand for overvåking.
av sakene ved spanske tribunaler fra 1540-1700 - for uttalelser
Oftest ble folk dømt for det de sa høyt
Den største kategorien i bevarte rapporter fra spanske tribunaler er «uttalelser». Ikke teologiske diskusjoner, men bemerkninger foran vitner: at sex utenfor ekteskapet ikke var en synd, at helvete ikke fantes, en spøk om helgener slengt ut over kortene. Deretter fulgte bigami, spådom og besvergelser for hell. En sak kunne begynne med en nabokones angivelse, basert på en samtale hun husket fra mange år tilbake.
Angiveri var bygget inn i kalenderen. Én gang i året ble et trosedikt lest opp i kirken: en liste over tegn på en hemmelig frafallen, og et krav om å angi alle du kunne huske. Selve tausheten ble en skyld.
Straffen var nesten aldri bålet: Som oftest var det offentlig avsvergelse foran hele menigheten, botsøvelser og, mer sjelden, pisking, fengsel eller galeiene. Bare i perioden 1540-1700 gikk rundt 150 000 saker gjennom tribunalene, og bare noen få prosent endte med henrettelse. De blodigste tiårene var det første halve århundret etter 1478. Men dommen satte en flekk på familien: Barn og barnebarn ble utestengt fra offentlige embeter.
- Bålet - sjelden topp
- Fengsel og galeier
- Pisking og skamprosesjon
- Bot og offentlig avsvergelse
Heksejakten gikk for det meste utenom inkvisisjonen
Masseprosesser for hekseri var for det meste ikke inkvisisjonens arbeid. De nådde toppen på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, og ble oftest ført av verdslige domstoler i de tyske områdene, Sveits og Frankrike, også i protestantiske områder. Der et inkvisitorisk tribunal behandlet saken etter sine egne prosedyrer, hadde den anklagede kvinnen, merkelig nok, større sjanser.
Bølgen av hekseprosesser i Europa: oppgang, topp rundt 1600, nedgang. Høyden viser omtrentlige proporsjoner.
Det spanske tribunalet trakk seg tidlig ut av dette spillet. Etter prosessen i Logroño i 1610 reiste inkvisitor Salazar rundt i landsbyer der nesten 2 000 mennesker hadde bekjent hekseri, og fant ikke ett eneste etterprøvbart bevis: Utsagnene falt fra hverandre ved det første spørsmålet om detaljer. Fra 1614 ble bekjennelser uten ytre bevis ikke lenger godtatt. Bølgen stanset der noen sakket ned og begynte å undersøke detaljene.
Pust inn 4 - pust ut 6: en pause før du tror på det
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Mørk historie → Inkvisisjonen»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Andelene av anklagene bygger på en sammenstilling av rapporter fra spanske tribunaler fra 1540-1700 (Contreras og Henningsen)
- samlede estimater er hentet fra Kamen, hekseri i Europa fra Levack