Månen roterer - i takt med banen sin
Det kan virke som om Månen ikke roterer i det hele tatt: de samme mørke flekkene, det samme mønsteret hver natt. I virkeligheten bruker den omtrent 27,3 døgn på én rotasjon rundt sin egen akse - nøyaktig like lang tid som på én runde rundt Jorden. Du kan enkelt teste logikken: Gå rundt et bord uten å ta blikket fra en kopp i midten. Sett fra siden er det tydelig at du har snudd deg én gang rundt deg selv, selv om du hele tiden har sett mot koppen.
Dette sammenfallet er ikke tilfeldig, men tvunget frem. Jorden trekker sterkere i Månens nærmeste side enn i den borterste, og Månen er litt strukket langs denne linjen - den har en permanent «kul». Mens Månen roterte raskere, beveget kulen seg foran, og Jordens gravitasjon trakk den tilbake. Denne bremsen virket svært lenge, helt til rotasjonen kom i takt med omløpet. Etter det var det ikke mer å bremse: Kulen vender rett mot Jorden.
Låsingen er likevel ikke perfekt. Banen er ikke rund, så Månen beveger seg noen ganger raskere og andre ganger saktere langs den, mens den roterer jevnt rundt sin egen akse. Aksen er også litt på skrå. Til sammen gjør dette at Månen vipper: omtrent åtte grader fra side til side og litt opp og ned. Måned etter måned titter ulike kratere frem over kanten av skiven.
av Månens overflate som til sammen er synlig fra Jorden
Baksiden er ikke mørk, bare annerledes
«Den mørke siden» er et dårlig navn: Den får nøyaktig like mye sollys, med egne dager og netter som varer i to uker. Den var bare mørk for oss. De første bildene ble sendt fra romsonden Luna 3 i 1959, og synet overrasket: ingen brede, mørke «hav» - lys skorpe, full av kratere. Havene dekker omtrent en tredjedel av den synlige skiven og bare et par prosent av baksiden.
Forskjellen er reell, men forklaringen er fortsatt foreløpig: Skorpen på baksiden er merkbart tykkere, så gammel lava hadde vanskeligere for å bryte gjennom og fylle lavområdene. Hvorfor den er tykkere, diskuteres fortsatt.
Selve låsingen er derimot godt forstått: Den er vanlig i Solsystemet. Pluto og Charon vender samme side mot hverandre, og Jupiters store måner vender samme side mot Jupiter.
- Sammenlign bilder av fullmånen fra ulike måneder: Kratermønsteret langs kanten forskyver seg litt
- Velg et krater helt ute ved kanten: Noen måneder er det synlig, andre måneder forsvinner det bak horisonten
- Se på bilder av baksiden: Den er lys, full av kratere og ulik Månen du kjenner
- Ikke forvent å se vippingen i løpet av én kveld - den bygger seg opp over flere uker
- Ikke kall baksiden mørk: Den får like mye sollys
- Ikke si at Månen ikke roterer - uten rotasjon ville vi sett hele Månen i løpet av en måned
Les resten i Miqo-appen
1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Verdensrommet → Månen»
Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.
Kilder
- Månens rotasjons- og omløpsperioder og data om librasjon - NASA
- avstanden øker med ~3,8 cm per år, målt med laseravstandsmåling (Lunar Laser Ranging)
- tykkelsen på skorpen på baksiden - GRAIL-oppdraget