Hvordan brødet oppsto

Det var lenge vanlig å tro at menneskene først begynte å dyrke korn og deretter lærte å bake. Funn av forkullede rester av flatbrød på jeger- og samlerboplasser snudde opp ned på rekkefølgen: De ble laget av viltvoksende kornsorter og røtter.

Det endrer også forklaringen på overgangen til jordbruk. Kanskje begynte menneskene å dyrke korn, ikke fordi de oppdaget næringsverdien, men fordi de allerede kunne lage kjent mat av det og ønsket å ha den tilgjengelig hele tiden.

Det tredje punktet viser den mest interessante forvandlingen. Deig som blir stående varmt, fylles med gjær og bakterier fra luften og melet. De frigjør gass, deigen hever seg, og smaken blir syrlig.

Oppdagelsen var nesten helt sikkert tilfeldig: Noen lot en ferdigblandet deig stå og kastet ikke resultatet. Deretter begynte man å ta vare på og videreføre surdeigen ved å ta en bit fra hver porsjon til den neste.

Brød var praktisk av mange grunner på én gang: Korn lagres lenge, er lett å frakte, og det ferdige produktet metter og krever ikke servise. Det gjorde brød til en grunnpilar i kostholdet i tusenvis av år og i nesten alle jordbrukskulturer.

Derfor fikk brødet også en rolle utenfor kjøkkenet. Det ble en måleenhet, noe man delte ut, en årsak til opprør og et symbol i språket. Uttrykk om det daglige brødet og om hvem som tjener penger til brødet, finnes i språkene i nesten alle jordbrukssamfunn.

Lang gjæring var samtidig ikke et valg, men en nødvendighet: Det fantes ingen annen måte å få deigen til å heve på. Å vende tilbake til dette i dag er et bevisst valg for smakens skyld og for at brødet skal bli lettere å fordøye.