NB
Last nedLast ned

Hvorfor krydder kostet like mye som gull

Miqo-redaksjonen · 2 kilder

Hvorfor var krydder verdt å frakte jorden rundt

Krydder er tørt og lett. En sekk med pepper tar like stor plass i lasterommet som en sekk med korn, men korn vokser nesten overalt, mens sort pepper stammer fra Malabarkysten i India og lenge nesten bare vokste der. Nellik og muskatnøtt var enda mer konsentrert: på noen få øyer i Molukkene, og ingen andre steder på jorden. Når lasteplassen er begrenset og reisen varer i månedsvis, lønner det seg å frakte noe som ikke blir ødelagt underveis, og som ikke kan dyrkes hjemme.

Så kom reisens regnestykke inn i bildet. Et seilskip brukte omtrent 8 måneder fra Europa til Ostindia én vei - med venting på monsunen og tap av skip og mannskap. Hver reise var et sjansespill, og prisen på bestemmelsesstedet måtte dekke ikke bare skipene som kom fram, men også dem som ikke gjorde det.

5øyer - nesten all verdens nellik
~8 md.Europa til Ostindia
1498europeerne nådde India sjøveien

Krydder ble dyrt underveis, ikke på åkeren

Et krydder skiftet eier mange ganger. Fra Molukkene ble det fraktet til havnene på Java og i Malakka, derfra til indiske byer, videre gjennom Arabia og Rødehavet til Alexandria, og fra Alexandria distribuerte venetianske handelsfolk det rundt i Europa. Hver omlasting betydde en ny tollavgift, en ny mellommann og et nytt påslag. Den som dyrket treet, fikk en liten brøkdel av det folk betalte i Europa.

  1. Molukkene
  2. India
  3. Alexandria
  4. Venezia

Derfor handlet sjøruten rundt Afrika ikke om oppdagelsesreisens romantikk. I 1498 nådde portugiserne India sjøveien og forsøkte å kutte ut mellomleddet. På 1600-tallet gikk Det nederlandske ostindiske kompani enda lenger: Det opprettholdt knappheten kunstig ved å hogge ned overflødige trær på øyene det kontrollerte, og på Banda drepte og fordrev det nesten hele lokalbefolkningen i 1621. På dette tidspunktet ble prisen holdt oppe, ikke av avstanden, men av mangelen på konkurrenter.

Historikere diskuterer den bokstavelige påstanden om at krydder var verdt sin vekt i gull: Det er mer en treffende formulering enn et regnskap. En annen vanlig forklaring - at krydder ble brukt til å skjule lukten av rått kjøtt - holder heller ikke mål: Den som hadde råd til krydder, spiste ferskere mat.

Slutten på historien er enkel. På 1700-tallet ble muskatnøtt- og nellikplanter smuglet ut fra øyene til Mauritius, og derfra spredte de seg videre - til Zanzibar og senere Grenada. Planten viste seg å være nettopp en plante: Den slo rot. Knappheten forsvant på et par generasjoner, og det kartene var blitt tegnet om for, endte i kvernen på kjøkkenbordet ditt.

Det som var dyrt, var ikke krydderet, men at det var utilgjengelig. Så snart frøene forlot øyene, kollapset prisen - selve pepperet hadde ikke endret seg med et eneste gram.

Les resten i Miqo-appen

1 minutt igjen, og til slutt en quiz. Finn den under «Historie → Mathistorier»

QR-kode for å laste ned Miqo-appen

Rett mobilkameraet hit for å åpne App Store eller Google Play.

Kilder

  1. Om krydderets historie og Det nederlandske ostindiske kompani: Jack Turner, «Spice: The History of a Temptation» (2004)
  2. forskning på Bandaøyene og VOCs monopol